Med den samme gutteaktige og umiskjennelige stemmen synger Pål Moddi Knutsen om de store og små tingene på den samme naive og inderlige måten som på debuten Floriography fra 2010.
Etter å ha laget et album som av mange ble kåret til et av årets beste norske album det året, fått millionstipend av A-ha, blitt Spellemannominert i to kategorier, vært på flertallige turnéer og fått en stadig større fanskare, er det etterlengtede andrealbumet til senjaværingen endelig et faktum.
Noen uker før releasedatoen la Moddi ut en video hvor han skriver at han har glemt å arrangere releasekonsert og ber fansen om hjelp: Hva med din stue, står det, med en oppfordring om at du legger ut bilde av stuen din på sosiale medier med hashtaggen ”livingroomonfire”. Noen uker og mange publiserte stuebilder senere, er Moddi på vei opp i fjellene i Slovakia.
Og selv om han synger om hus ved sjøen, er det ikke vanskelig å se for seg Moddi i en stue i fjellheimen i Slovakia heller, med strikkegenser og gutteaktig inderlighet. Det står liksom i stil både med det musikalske landskapet og det ytre uttrykket hans.
”If you keep changing yourself, then soon you’ll be somebody else”.
Et akustisk, lavmælt, innimellom storslått og melankolsk lydbilde, ærlig vokal og en drømmende, håpefull og litt desperat stemning er hovedingrediensene på Moddis andrealbum. Albumet fremstår litt mer eksperimenterende og lekent enn debuten, selv om det i stor grad er mye av det samme, servert på en litt annen måte. Blant høydepunktene er interessant nok de låtene som kanskje skiller seg mest fra forløperen, som Run to the Water
med Kari Kamrud Jahnsen (Farao) på vokal og The Architect, en låt med en mer desperat og dyster stemning enn Moddi vanligvis lager.
Melodiene er nok jevnt over noe svakere enn på debutalbumet, men det er absolutt et veldig godkjent ”vanskelig” andrealbum likevel.
Hør låta House by the Sea her:
