Få ting gjør meg så lykkelig som de gangene jeg får lov til å nyte et stykke arbeid Jim Jarmusch har vært med på å skape. Jeg har latt meg forføre av Jarmusch’ magiske og vakre filmer, da særlig Down By Law, Mystery Train, Stranger Than Paradise og Night on Earth, jeg ble sittende i en transe da jeg hørte Jarmusch og Jozef van Wizzem-prosjektene Concerning the Entrance into Eternity og oppfølgeralbumet The Mystery of Heaven, og jeg ønsket at også jeg kunne ha fått være med å fiske etter hai sammen med Jarmusch og John Lurie (se kult-tvserien Fishing With John). Nei, dette er ikke bare en hyllest til en av verdens kuleste menn, dette er også en kjærlighetserklæring til hans nyeste musikkprosjekt, nemlig bandet SQÜRL og deres splitter nye EP kalt EP#1.

Det kan kanskje virke som om SQÜRL kun er et Jarmusch-soloprosjekt, men det er faktisk ikke det. Bandet SQÜRL består av allerede mye omtalte Jim Jarmusch på gitar, trommis Carter Logan og lydtekniker Shane Stoneback (Stoneback har for øvrig stått for studiolydteknikk for band som Vampire Weekend og Sleigh Bells). Dette er riktignok bandets aller første EP, men SQÜRL er slettes ikke et nytt band. Allerede i 2009 slapp Jarmusch, Logan og Stoneback ut et soundtrackalbumet til Jarmusch-filmen The Limits of Control. The Limits of Control-albumet kom ut under bandnavnet Bad Rabbit, og det var akkurat Bad Rabbit som skulle bli til dagens SQÜRL.

SQÜRL sier selv at de er et band som er glade i ødelagte gitarer, store trommer, kassettspillere, gitarstøy og triste countrysanger, dette er noe man helt klart kan høre i deres lydbilde. Åpningskuttet Pink Dust er en nesten syvminutter lang psykedelisk og drømmende låt. Gitaren er støyende og svær, trommene drar deg lenger og lenger inn i låta og man føler at hodet låses inn i en svaiende transeinnstilling. Dead Naked Hippies er en landeveis og stonerrock-låt som kun brytes opp av Jim Jarmusch særegne stemme. Elvis Presley-coverlåten Little Sister er bandets nikk til den klassiske 60-tallsrocken. Låta er sløy, støyete og treg men absolutt en gladlåt! EPens fjerde og siste kutt er låta, eller mer bare en ren gitarfeedback, kalt Some Feedback For Josef van Wizzem. Man forventer kanskje at EPens siste kutt skal være en stor og støyende feedbacklåt slik EPen allerede har vist seg å være, men den siste sangen er også den roligste på hele EPen. Feedbacken fra gitaren til Jim Jarmusch er avslappende, behagelig og, på en merkelig måte, fredfull. SQÜRL åpner EP#1 med et brak, men avslutter i total stillhet.

Bandmedlemmene i SQÜRL har innspilt låter i en treårsperiode allerede, de har også uttalt at alt av materialet deres skal komme ut. Så da kan man vel ikke gjøre annet enn å glede seg til deres kommende EPer!