På sin forrige utgivelse, Solar Anus fra 2011, hadde Haugesundsbandet Årabrot tilnærmet seg en mer tradisjonell og strukturert låtoppbygging, og årets utgivelse, bandets selvtitulerte sjetteplate, viderefører denne strukturen i enda større grad. Dog uten verken å miste sitt skitne, røffe musikalske uttrykk eller i det hele tatt bli beskyldt for å høres strømlinjeformet ut.

Årabrot bygger nemlig videre på akkurat det som fungerer, og platen er stappfull av tunge, tøffe låter, som blander det meste av støy, metall og punk, toppet av en skrikende, ropende, hviskende vokal fra Kjetil Hernes. Akkurat sånn man forventer at Årabrot fortsatt skal høres ut.

Med seg som produsent har Årabrot denne gangen fått med seg Emil Nikolaisen, og i hans studio har de virkelig fått sus over låtene. Nikolaisen er selv med og spiller bass på platen, og sammen har de skapt et rikholdig lydbilde, der nye elementer oppdages for hver nye gjennomhøring, og som er med på å gjøre det svært vanskelig i det hele tatt å legge bort platen. Man opplever hele tiden å få dragninger mot å sette den på om og om igjen, for som helhet er dette blitt en steintøff sjetteplate fra Årabrot, samtidig som låtene funker vel så godt som enkeltspor.

Men selv om helheten er en av styrkene på platen, så kommer man samtidig heller ikke unna enkeltlåtene som fantastiske, nærmest eventyrfortellende Blood on the Poet, knalltøffe The Horns of the Devil Grow som avslutningsvis flørter med Deep Purples Child In Time, skitne og refrengvennlige Throwing Rocks at the Devil og det seige monsteret Arrabal’s Dream, der dem i tillegg har fått med seg Julia Pleasants fra Kylesa på en gjesteopptreden.

Akkurat nå reiser Årabrot rundt i Europa på turné sammen med Kvelertak, og frem til nå har bandet hatt en mye større tilhengerskare ute på kontinentet enn her hjemme, men med denne selvtitulerte platen ligger alt til rette for at populariteten også bør økes her i Norge. En ny tilhenger har dem i alle fall fått, undertegnede.





Årabrot på nett