22 år har gått siden Pearl Jam slapp legendariske Ten, med blant annet klassikeren Alive. Siden debuten i 1991, har bandet gitt ut ti studioalbum, derav Lightning Bolt som ferskeste eksemplar. Med både gamle og nye ingredienser, leverer Pearl Jam til en viss grad.

Fire år har gått siden Backspacer vekket nytt liv i Seattle-bandet. Produsent Brendan O’Brien hadde tilbakevendt, og Pearl Jam markerte seg igjen som en av de store innen sin sjanger til tross for at stilen denne gangen beveget seg litt i nye baner. Lightning Bolt er ingen fullstendig forlengelse av den «nye» stilen, men det er heller ikke noe skritt tilbake. Det er flere låter som skiller seg ut fra den klassiske Pearl Jam-stilen, noe som har både heldige og mindre heldige utslag.

Eddie Vedder og kompani åpner ballet røft, åpningssporet Getaway er en av albumets aller beste låter. Etterfulgt av Mind Your Matters, en krysning mellom Korn og punk, er dette langt fra en tam start på skive nummer ti. Denne låta setter bandet litt i skyggen av seg selv, for det er når den grungerocka sounden og Vedders bærende stemme får briljere at Pearl Jam er best. Akkurat som så mange ganger før. Infallible er et godt eksempel på nettopp dette, og er også en albumets sterkeste låter. Tittelsporet Lightning Bolt er også en grungelåt slik vi kjenner den aldrende gruppa. Det blir ikke noe krampaktig forsøk på å vende tilbake til det røffe nittitallet, men i stedet viser de at god grunge tåler tidens tann.

Seattle-kvintetten kommer ikke bare med sin kjente og kjære stil, men viderefører også noe av den nye stilen fra forrige plate. Pendulum er på mange måter albumets sorte får, og et bevis på at Pearl Jam tør å bevege seg ut i nokså ukjent farvann. Og også lykkes. En mørk og mystisk atmosfære gjennomsyrer låtas snaue fire minutter. Avslutningssporet Future Days skiller seg ut, men denne med et mer negativt fortegn. Den er av den ganske rolige sorten, og en slik balladelignende avslutning der ikke Vedders stemme engang bærer låta nevneverdig kler ikke Pearl Jam helt. De eksperimenterende låtene er ikke bare mørke og rolige, noe Sleeping By Myself, fra Vedders andre soloalbum Ukulele Songs, er et eksempel på. Til tross for en lite positiv tekst, er det noe overraskende innslaget av en ukulele noe som muntrer opp låta. Uvant fra et slikt hold, og heller ikke en stil som helt kler herrene.

Pearl Jam må honoreres for ikke bare å pøse på med tolv «like» grungelåter. Likevel er det fortsatt en del like låter, bygget på den allerede nevnte «suksessoppskriften», og noen blir middelhavsfarende. På den annen side er det også denne oppskriften som skaper de aller beste låtene. Det er spennende at bandet tør touche andre stiler, men albumet viser også at forandring ikke alltid fryder. Totalt sett bekrefter Lightning Bolt at Pearl Jam er «still alive».