Til å være gamle travere klarer Motörhead fremdeles å gi deg et slag i trynet når de vil. Når det er sagt er det ingen nyheter siden de slapp The Wörld Is Yours for tre år siden. De følger fremdeles deres egen unike formula, med ingredienser som rock ’n’ roll, blues og deres særegne ‘speed metal’. Fjerde låt ut, End of Time, står for dette signaturtempoet, og det er først her Motörhead drar på for å røske til seg lytterens oppmerksomhet. Til tross for det er Heartbreaker en mer enn verdig åpningslåt for denne plata, og man hører allerede her at det fremdeles er teft i den snart 40 år gamle trioen.
Gamle som de er passer de på å ta seg en pust i bakken i løpet av de drøyt 47 minuttene. Dette høres på roligere låter som Lost Woman Blues og Dust And Glass, før Lemmy igjen legger så mye press som mulig på det whiskeydynka stemmebåndet. Med tanke på hans tilstand er det imponerende hva han fremdeles klarer, selv om man kanskje en sjelden gang hører at han etter alle disse årene er litt sliten. Whiskyen til frokost, lunsj og kvelds har begynt å tære på, og Crying Shame er et eksempel på dette. Bassen derimot høres sint og deilig ut, og trommene er tydelige og dynamiske gjennom det hele. Klassiske gitarsoloer og riff er det heller ikke å kimse av, og godt fordelt er de. Selv om de fleste er relativt generiske finnes det likevel noen som løfter låtene til det nivået de burde være på. Paralyzed passer ypperlig som en kort og konsis avslutning, med Lemmy som gauler «Running through the jungle, shadows at my side. Running like a maniac, I don't want to die».
På Motörheads 21. album får fansen akkurat det de kan forvente å få - mer. Dette er ikke en utfordrende plate. Men det er nok like greit. De kler seg best uten synther, trompeter og discobukser. Det kan hende at rockelivet for alvor gjør at den ikoniske frontfiguren har startet å skrante. Om det er tilfellet skinner det imponerende lite igjennom på disse 14 låtene. Det er ikke tvil om at de kommer til å gi seg først når Lemmy faller om på scenen. Aftershock er ett av de mer solide albumene sluppet i løpet av deres siste ti år. Og når det er snakk om Motörhead kan man jo spørre seg; kan vi egentlig be om mer enn dette?
Se musikkvideoen til Heartbreaker her
