Gesaffelstein (Mike Levy) var et ukjent navn for de fleste før han jobbet sammen med Kanye West og Daft Punk på platen Yeezus. Etter Yeezus har han gjort ferdig sin egen plate Aleph som ble sluppet den 28. oktober. For noen måneder siden slapp han Hate or Glory og Pursuit sammen med en hårreisende video til sistnevnte. Disse singlene sammen med Kanye West sin godkjenning har ført til store forventninger til Gesaffelstein sin plate Aleph.

Første spor Out of Line tar deg rett tilbake til Yeezus sine afrikansk-inspirerte trommer og beats, før det litt overaskende øser rett ut i Pursuit, kanskje den røffeste av sangene hans. Resten av platen beviser Gesaffelstein at han behersker et rolig tempo der lytteren bestemmer litt selv, som i Piece of Future og Nameless. Og de hardtslående som spretter hode fram og tilbake i ukontrollerbare bevegelser til rytmen som i tittelsporet Aleph og Trans.

Grunnen for at Gesaffelstein har jobbet med Kanye West er fordi han klarer å kombinere et minimalistisk bilde over låtene sammen med et høyt tempo, som han også gjør i platen. Det er her det negative kommer, det er stor forskjell på det å være medvirkende på Kanye West sine låter og det å produsere ett 14 låts album på egen hånd. Det blir en del gjentagelser ut igjennom albumet og noen av sangene blir direkte kjedelige som Duel og Destinations som aldri når noe spesielle høydepunkter.

Som et album funker Aleph ikke så godt, men delt opp er det nok av sanger som du ikke klarer å la være å riste hode til. Du skal heller ikke se bort ifra at noen sangene blir å høre i flere enn en actionfilm de fremtidige fem årene.