Midlake - Antiphon
Fortsetter meget stødig, selv med mye nytt innad i bandet.
Mye har skjedd innad i Midlake siden deres forrige utgivelse, The Courage of Others, kom ut i 2010. For under innspillingen av den påfølgende platen, som de virkelig slet med i studio, så bestemte vokalist og låtskriver Tim Smith å slutte i Midlake for å starte opp et nytt musikalsk prosjekt (Harp), og i stedet for å dele opp det som allerede var ferdige låter mellom de to bandene, så bestemte de resterende medlemmene av Midlake seg heller for å starte med helt blanke ark. Gitarist Eric Pulido tok over vokalist-jobben, samtidig som både Jesse Chandler (tangenter og fløyte) og Joey McClellan (gitar) ble faste medlemmer av bandet.
Naturlig nok har dette gitt utslag i deler av soundet på Midlakes nye plate, Antiphon, der låtene har fått et litt mer prog-rock preg over seg, samt at trommeslager McKenzie Smith har kommet mer frem i lydbildet. Samtidig er det ganske tydelig at det er fortsatt er Midlake vi hører på, med temmelig saktegående, smådystre låter, tidvis ispedd sin gjentatte middelalderske / barokk-aktige stemning, og som det på sedvanligvis tar litt tid med å bli ordentlig kjent i.
Og selv om denne platen ikke innehar en umiddelbar favoritt, slik som Roscoe fra 2006-utgivelsen The Trials of Van Occupanther eller Acts of Man fra nevnte The Courage of Others, så vokser den ene godbiten etter den andre ut fra Antiphon, og savnet av tidligere vokalist Tim Smith blir bare mindre og mindre, for på akkurat den plassen gjør Eric Pulido en vel så god jobb som han. Faktisk tenkte jeg ikke engang over vokalist-endringen første gang jeg hørte jeg gjennom platen.
Med det i mente kan man dermed tørre seg frem med å si at Antiphon både er en videreføring av Midlakes sound, som vi har blitt så glad i, og at de prøver seg ut i litt nye retninger, og begge deler fungerer ypperlig for undertegnede. Skal man likevel sette fingeren på noe, så måtte det være avslutningen av platen, der de to-tre siste låtene ikke gir like mye som de resterende låtene, med, akkurat nå, de ypperlige låtene The Old And The Young og Aurora Gone i front. Samtidig spiller det svært liten rolle, totalt sett, for Antiphon står like fullt igjen som bandets sterkeste plate så langt i karrieren.
PS: Midlake spiller på Rockefeller lørdag 15. mars neste år.
Se videoen til tittellåten Antiphon.
Midlake på nett
Naturlig nok har dette gitt utslag i deler av soundet på Midlakes nye plate, Antiphon, der låtene har fått et litt mer prog-rock preg over seg, samt at trommeslager McKenzie Smith har kommet mer frem i lydbildet. Samtidig er det ganske tydelig at det er fortsatt er Midlake vi hører på, med temmelig saktegående, smådystre låter, tidvis ispedd sin gjentatte middelalderske / barokk-aktige stemning, og som det på sedvanligvis tar litt tid med å bli ordentlig kjent i.
Og selv om denne platen ikke innehar en umiddelbar favoritt, slik som Roscoe fra 2006-utgivelsen The Trials of Van Occupanther eller Acts of Man fra nevnte The Courage of Others, så vokser den ene godbiten etter den andre ut fra Antiphon, og savnet av tidligere vokalist Tim Smith blir bare mindre og mindre, for på akkurat den plassen gjør Eric Pulido en vel så god jobb som han. Faktisk tenkte jeg ikke engang over vokalist-endringen første gang jeg hørte jeg gjennom platen.
Med det i mente kan man dermed tørre seg frem med å si at Antiphon både er en videreføring av Midlakes sound, som vi har blitt så glad i, og at de prøver seg ut i litt nye retninger, og begge deler fungerer ypperlig for undertegnede. Skal man likevel sette fingeren på noe, så måtte det være avslutningen av platen, der de to-tre siste låtene ikke gir like mye som de resterende låtene, med, akkurat nå, de ypperlige låtene The Old And The Young og Aurora Gone i front. Samtidig spiller det svært liten rolle, totalt sett, for Antiphon står like fullt igjen som bandets sterkeste plate så langt i karrieren.
PS: Midlake spiller på Rockefeller lørdag 15. mars neste år.
Se videoen til tittellåten Antiphon.
Midlake på nett
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>