The Big Almost
Mouth
Instrumental nytelse fra spennende debutanter.
Den svensk/norske trioen, The Big Almost, slipper imorgen sitt debutalbum Mouth. Stikkord for utgivelsen, er improvisert, instrumental pop nesten uten rammer og med sterke melodier i bunn. På denne platen finner man en solid samling med instrumentale spor, som tar noen uventede retninger og som fanger lytteren med innslag av støy og intrikate rytmer.
The Big Almost ble dannet i Göteborg i 2008 som en fri improvisasjonstrio. Svenskene, Alexander Simm (gitar) og Jacob Öhrvall (bass/tangenter), hadde spilt sammen i flere år allerede, da de møtte bergensbaserte Øyvind Hegg-Lunde. Som en følge av deres musikalske bakgrunn innenfor ulike rockesjangre, utviklet de sitt eget sound etterhvert. Konseptuell impro ble mikset med noiserock, melodisk rock og indie. Men det naturlige samspillet mellom musikerne står alltid i fokus.
Albumets åpningslåt, Mouth, er en snerten sak, som vokser ganske mye på deg. Den åpner litt clubby og supplerer snart med en skingrende gitar. Hvor skal vi her, tenker jeg. Etter et par minutter treffer rocken meg. Men dette er ikke ordinær rock. Dette er en musikalsk togtur, over store sletter. Etter en stund, er vi borte i orienten. Øynene mine er lukket, og fremdeles buldrer det avgårde på den tøffe togreisen. Men så skjer det noe. Plutselig svever vi. Toget står igjen på bakken, mens jeg svever høyere og høyere. I det låten fader ut, ser jeg jorden langt der nede. Og jeg er ikke påvirket av noe som helst når jeg hører på dette her. For en start!
Den andre låten jeg vil trekke frem her, er Kill Me. Denne er litt stonerish. Seig, mørk og god. Utrolig tøff, men likevel vakker. Jeg tar meg i å småbange litt. Heldigvis holdes tempoet tilstrekkelig langt nede til at jeg slipper kiropraktor dagen etter. En av to soleklare favoritter på platen.
Mouth inneholder enda et knippe med solide instrumentale låter. Dersom du er ute etter noe som skiller seg litt ut fra mengden, uten at det blir altfor sært, kan dette være et ypperlig valg. Platen fremstår som et helhetlig og gjennomtenkt album, og utgivelsens oppbygging er nok alt annet en tilfeldig. Den fungerer ganske bra allerede ved første gjennomlytting, men det er ingen tvil om at dette er en plate som vokser, og som har god holdbarhet. Veldig spennende debut!
Releaskonserter er bekreftet på Landmark i Bergen, fredag 21. februar, og Klangkollektivets showcase på Tilt under by:Larm, fredag 28. februar.
The Big Almost ble dannet i Göteborg i 2008 som en fri improvisasjonstrio. Svenskene, Alexander Simm (gitar) og Jacob Öhrvall (bass/tangenter), hadde spilt sammen i flere år allerede, da de møtte bergensbaserte Øyvind Hegg-Lunde. Som en følge av deres musikalske bakgrunn innenfor ulike rockesjangre, utviklet de sitt eget sound etterhvert. Konseptuell impro ble mikset med noiserock, melodisk rock og indie. Men det naturlige samspillet mellom musikerne står alltid i fokus.
Albumets åpningslåt, Mouth, er en snerten sak, som vokser ganske mye på deg. Den åpner litt clubby og supplerer snart med en skingrende gitar. Hvor skal vi her, tenker jeg. Etter et par minutter treffer rocken meg. Men dette er ikke ordinær rock. Dette er en musikalsk togtur, over store sletter. Etter en stund, er vi borte i orienten. Øynene mine er lukket, og fremdeles buldrer det avgårde på den tøffe togreisen. Men så skjer det noe. Plutselig svever vi. Toget står igjen på bakken, mens jeg svever høyere og høyere. I det låten fader ut, ser jeg jorden langt der nede. Og jeg er ikke påvirket av noe som helst når jeg hører på dette her. For en start!
Den andre låten jeg vil trekke frem her, er Kill Me. Denne er litt stonerish. Seig, mørk og god. Utrolig tøff, men likevel vakker. Jeg tar meg i å småbange litt. Heldigvis holdes tempoet tilstrekkelig langt nede til at jeg slipper kiropraktor dagen etter. En av to soleklare favoritter på platen.
Mouth inneholder enda et knippe med solide instrumentale låter. Dersom du er ute etter noe som skiller seg litt ut fra mengden, uten at det blir altfor sært, kan dette være et ypperlig valg. Platen fremstår som et helhetlig og gjennomtenkt album, og utgivelsens oppbygging er nok alt annet en tilfeldig. Den fungerer ganske bra allerede ved første gjennomlytting, men det er ingen tvil om at dette er en plate som vokser, og som har god holdbarhet. Veldig spennende debut!
Releaskonserter er bekreftet på Landmark i Bergen, fredag 21. februar, og Klangkollektivets showcase på Tilt under by:Larm, fredag 28. februar.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>