Med en tittel som lyder Alle Hjerter Deler seg vil noen kanskje tro(eller frykte?) at Oslo Ess tar et oppgjør med 90-tallspunken og beveger seg ut på nye musikalske landskaper. Feil. Antakeligvis vil det aldri skje, for hjertedelingen er også som før, kun tilstede i det lyriske universet. Denne plata vil nok ikke splitte fanbasen, tvert i mot. Oslo Ess har gjort suksess på en svært folkelig appell, og da er trygghet og tradisjoner deres våpen. Oslo Ess kjører stilmessig og trygt videre i deres egen California/Oslo-hybrid laget av særnorske allsangrefrenger, amerikansk vestkystspunk, velbrukte lyriske virkemidler og gamle kjærlighetshistorier, gjerne med Oslos gater som bakteppe. Produksjonen er som alltid tight og god. De mestrer et stort og velfylt lydbilde uten at det blir for rotete.
Bandet åpner ballet med den drivende rockeren Stormen. Tankene går umiddelbart tilbake til debuten Uleste bøker og Utgåtte sko. En fengende låt, litt i samme gate som forrige plates åpningsspor, Kakerlakkene. Åsmund Lande tar på seg munnspillet som åpner singelalibiet Under Radaren og spør pent ”Byen er en scene, vi får aldri vært alene rundt her, vil du være med meg ned?”. Når man hører slike tekstlinjer er det nok mange som tenker tilbake til Bruce Springsteen og hans gateopera fra 70-tallet, men det er først på det sjuende sporet Leiter etter jobb at Springsteen-referansene går fra å være et hyggelig nikk til å bli i overkant parodisk. Som Alec Baldwins rollefigur Jack Donaghy i 30 Rock sier det: ”Factories provide three things this country desperately needs: jobs, pride, and material for Bruce Springsteen songs”. Når de refererer til seg selv(slutten av gitarsoloen på Down at the Docks), fungerer det bedre!
Sett bort i fra den helt unødvendige Springsteen-pastisjen holder de andre ni låtene et gjennomgående høyt nivå med høy gjenkjennelsesfaktor. De fleste låtene sitter fort etter noen få gjennomlyttinger. Fra den obligatoriske ska-låta Det Brenner Under Beina Mine til den flerspråklige Down at the Docks, viser Oslo Ess den musikalske bredden de har på Alle Hjerter Deler Seg. Den er ikke kjempestor, men akkurat bred nok til at det blir interessant i lengden. Oslo Ess fører tradisjonen videre fra tidligere helter og det er ikke uten grunn at vi nordmenn elsker det. Til tross for at dette er poppunk laget på formel er det fortsatt de svært fengende melodiene og de sjarmerende tekstene som gjør at denne plata er en sikker vinner hos de fleste.
Beste låt: Midnatt
