Det er vanskelig å argumentere mot Petter Sundby aka Store P sine første ord på Regnmannen. Sjeldent dukker det opp debutplater som er like helstøpte og hvor artisten holder konsentrasjonen så til de grader: i løpet av den første låten har han definert sin stil og sementert den, slik at den neste halvtimen er en laidback fest med basstrommer og Store P sin elegante rap. Han har selvsagt hatt mange år på å utvikle seg sammen med gutta i A-laget, men å stå på egne ben krever utvikling – det finnes gode eksempler på talentfulle rappere som har feilet i sine soloforsøk. Stilen er sløv, skitten, men samtidig melodiøs, og befinner seg i krysningen mellom det kommersielle (Drake) og det alternative (Le1f). Men først og fremst er dette 100% Store P i meget god form.
Han styrer showet nesten helt alene her; den eneste gjesterapperen er (selvsagt) Lars Vaular med et fint innhopp på et av platens høydepunkter God Idé. Samme låt inneholder også en glimrende saksofonsolo fra Kjetil Møster, som løfter låtens sensuelle beats halvveis til månen. Bakmennene på platen fortjener sin dose oppmerksomhet, da produksjonen er tvers gjennom ypperlig: Basekontoret, Anand Chetty (som står bak flere av Lars Vaular sine hits) og Tailors er noen av de mange som har hatt en finger med i spillet. Likevel er det Sundby selv som er hovedmannen bak det hele – han er tross alt både en anerkjent produsent og DJ på egen hånd – noe som forklarer den helhetlige flyten som holder platen gjennom. Det fineste eksempelet, hvor alt dette kombineres til en helsikes låt, er radiohiten Vikje Være i Din Verden, der han helt korrekt konstaterer eg vikje være i din verden, eg har min egen.
Det finnes ingen åpenbare svakheter på Regnmannen, og jeg har allerede påpekt hvor imponerende den henger sammen som en langspiller. Det eneste som forhindrer den i å nå et hakk høyere på karakterstigen (hvor tieren for min del er nesten uoppnåelig) er at enkelte av sporene på siste halvdel ikke klarer å følge opp de første fem låtene. Katten er et av de mørkere innslagene, med bass så dyp at den nærmest forsvinner på halvgode høretelefoner. Absolutt en fin avveksling fra det mer myke på de to foregående sporene, men låten er strengt tatt ikke en nødvendighet i noen sammenheng. Jeg kunne nevnt et par andre svakheter, men å fokusere på smårusk blir for dumt på en såpass bra plate som dette. Dustin Hoffman fikk Oscar for sin hovedrolle i Rain Man - det burde vanke minst en høythengende musikalsk pris for Store P sin debutplate.
