You Burn innleder med en rytme og to synth-seksjoner. Lydbildet blir stadig mer utfyllende i løpet av låta, og mot slutten er det også lagt inn en litt uventet melodivri. På det neste sporet Faith kommer denne vrien allerede etter et par melodistrofer, og danner senere et underliggende tema gjennom hele låta. Det svinger forutsigbart. Ascencion har kjedelige vers som blir bundet sammen av vakre broer, men sangen lever godt uten refreng. Denial er platas mest tydelige poplåt, med klassisk låtstruktur og drivende melodi. Åpningskvartetten er solid, senere mister plata mye av piffen. Weigh true words er en siste, relativt fengende, krampetrekning.
«Burn, you burn. When words are burning, baby you burn. Turn, you turn. When the world is turning, baby, you turn». Åpningsstrofen antyder ikke noe entydig budskap. Chiaroscuro kan framstå som en speilvendt utgave av landsmennene og synth-kollegaene the Knifes Shaking the habitual (2013), og dens tidvis meningsløse musikk og svært tydelige samfunnsengasjement. Disse platene er i mine ører omtrent like gode, men, grunn som jeg er, foretrekker jeg I break Horses’ forføriske melodi framfor the Knifes forelesning i ideologi.
