Det er riktigere å sammenligne Sea Change med Jonathan Wilsons to California-inspirerte album og Gene Clarks 1974-klassiker No Other. Også Becks 1998-album Mutations har visse likheter med Sea Change. Blant musikerne her er to fra powerpopbandet Jellyfish: Roger Manning og Jason Falkner. Plata har dessuten et forholdsvis akustisk sound, da kassegitarer er mer i bruk enn elgitarer.
Etter en kort instrumental-åpning følger fire av albumets beste sanger: den inderlige, stemningsfulle Morning, den fengende Heart Is A Drum, Say Goodbye (som har banjoklimpring) og den glimrende singlen Blue Moon der vi får drønnende trommer og en klavinettsolo.
Wave er eneste sang med symfoniorkester, mens vi også hører strykere på det suggerende høydepunktet Blackbird Chain, som også byr på steelgitar og pianosolo. Country Down har munnspillsolo, steelgitar og en melodi som minner litt om Elton Johns Country Comfort.
Til sist kommer andresinglen Waking Light, med trommedrønn, strålende koring ved Beck og en lang outro som byr på en orgelsolo spilt gjennom et Leslie-kabinett. Alt i alt er Morning Phase et album uten dødpunkter. Det har et helhetlig sound som suger lytteren til seg. Beck synger dessuten fantastisk.
