“I am not afraid of you and I will beat your ass” starter med den støyete nesten-elleve-minutters-låta ”Pass the hatchet, I Think I`m Goodkind”. En klassisk Yo La Tengo låt som markerer et hyggelig gjenhør med noe som for mange er svært så velkjent. Å høre denne låta føltes litt som å møte en gammel venn; hyggelig det - og fint at det står bra til, men har jeg ikke hørt alt dette du forteller meg før? Du skjønner sikkert hva jeg mener.

Heldigvis ble ikke hele lytteopplevelsen slik. Jeg synes Yo La Tengo på sett og vis har lykkes i å utvikle seg på denne skiva, og den har definitivt spennvidde. Ira Kaplan & Co guider deg gjennom et variert landskap av både føleri og hyggelig dansepop. De hopper problemfritt fra den nydelige låta ”I Feel Like Going Home” til den Belle og Sebastian-aktige ”The Race Is On Again” og videre til ”Watch Out for Me Ronnie” hvor det flørtes vilt og hemningsløst med rockabillysjangeren. Og shoegazer: frykt ei! Her er det nok av moro for deg også.

Platetittelen indikerer en plate som er litt barnslig tøff i trynet. På denne bor det imidlertid stortsett koselige låter med fine harmonier og søte synth”innslag”. Ikke så mye attitude å spore her, altså.

Yo La Tengo har ikke laget noen banebrytende og fantastisk plate, men har med “I am not afraid of you and I will beat your ass” smørt sammen en koseskive til oss med noe trygt og kjent på – på en god måte!

6/10