Det er i overkant av syv år siden I Was A King slapp sitt første album. I dag slipper de Isle of Yours, deres fjerde fullengder. Den umiskjennelige gitarrocken er den samme, men bandet beveger seg også i nytt landskap. Fellesnevneren er at I Was A King skaper kvalitet. Nok en gang.

Plata går i gang med Graveyards, et særs velvalgt åpningsspor. Anne Lise Frøkedal har akkurat den styrken en slik vokal trenger, og sammen med et perkusjonsdrevet og energisk lydbilde får vi servert en låt i det aller høyeste sjiktet. Med gitarsterke Oslo Share som nummer to bekrefter bandet tidlig at den svevende singelen de introdusert skiva med i januar, ikke er representativ for hele Isle of Yours-katalogen. De bekrefter samtidig at de fremdeles lager powerpop på høyt nivå, noe de omtrent har gjort til kutyme å regne. Al, med sine knappe to minutter, er et annet velstående eksempel.

Bandet fra Sør-Vestlandet makter å balansere mellom den kjente og kjære gitarpopen, og en mer synthdrevet, suggererende indiesound. Til tross for at ensartetheten ved You Love It Here var dens styrke, I Was A King viser at de også makter andre uttrykk. Nevnte One of Us er av den synthete og mer psykedeliske typen. Sammen med sporadiske strykerinnslag og Frøkedals skjøre vokal, er den P3-listede låta en sang for de regntunge marskvelder. Albumet coveret uttrykker en ensomhet og en fremmedfølelse som sørlandsgjengen på fascinerende vis klarer å få frem gjennom nettopp disse låtene. Også tittelsporet er et sterkt kort. Det radioheadske lydbildet er spennende, og I Was A King drar lytteren med seg inn i sitt svevende univers. Et univers jeg liker meg i.



Pet Cemetery er en låt der Frøkedals vokal får skinne i likhet med forrigeplatas Superhero. Med sitt strykerdominerte lydbilde, ispedd en god dose piano, får sangen en bortimot perfekt harmoni. De siste minuttet er et instrumentalt strykeparti, og fungerer som et kunstnerisk hvileskjær som, uten at det blir ekstravagant, gir låta en ekstra dimensjon. Pet Cemetery er albumets aller sterkeste spor.

Det er den fine variasjonen mellom den trygge, gitarpregede popen og den utforskende, popmelankolien som I Was A King så fint mestrer. Likevel savner jeg enda mer av denne ”nye” stilen. Det er en håndfull med gode powerpop-låter, og bandet utfører det hele med en fascinerende energi og glød. Derimot er det det lille ekstra ved de mer saktegående låtene som fester seg aller beste i minnet, og jeg håper og tror at I Was A King fortsetter å utforske dette uttrykket videre.

Isle of Yours er et komplekst verk. Temposterk gitarpop og svevende synth er i skjønn forening, og I Was A King stadfester sin posisjon som en av de store innen norsk indiepop.