Mye har blitt sagt om Sky Ferreira, og det kan godt hende det har vært intensjonen hennes. 21-åringen er elsket av bloggosfæren, og har i sin unge alder rukket å bli kjent som modell, skuespiller og musiker. Sistnevte interesse sies å ha kommet etter vennskapet hun hadde med Michael Jackson. I disse tider er hun på turné med "selveste" Miley Cyrus og de gigantiske, svevende pølsene det medfører. For ikke å glemme det noe utleverende album-coveret som ikke akkurat har stilnet snakket rundt henne.

Ferreira har altså generert en farlig stor hype, og det er med et lettelsen sukk vi kan konstatere at det ikke bare har vært tomprat. Debutplata Night Time, My Time er et solid stykke arbeid, og Ferreira har greid å smi sammen en leken og svært ærlig skive. Tenk Madonna og en dæsj Yeah Yeah Yeahs kulminere i en herlig miks av eksperimentell og hardtslående 80-talls pop. Det er store beats, harde rytmer - men også Ferreiras uskyldige stemme som gjør det hele til en forfriskende lytteropplevelse. Utover i plata skjønner vi at hun slettes ikke er så uskyldig som hun utgir seg for, med elementer fra grunge og støyrock som distorter de ellers fengende poplåtene.

Som 15-åring ble Ferreira signet til Capitol Records som antageligvis håpet hun skulle bli den nye Britney. Der fikk de seg et aldri så lite slag i trynet fordi Ferreira har - i likhet med en viss Lorde - bestemt seg får å lage musikk på egen premisser. Mye av dette er reflektert i Night Time, My Time med tekster som Nobody Asked Me (If I Was Okay) og I Blame Myself. Her får vi et innblikk i hvordan hun strevde med å finne seg selv i en industri som helst ser at unge, lovende artister danser etter deres pipe.

Hør Everything Is Embarrasing her:


På skiva er det to spor som spesielt utpeker seg; Everything Is Embarrassing (se video ovenfor) og You're Not The One. Det er bittersøt disko som tar elektropoppen til nye høyder, og får stemmen til Ferreira til å virke nærmest hypnotiserende. Tittelsporet Night Time… og Omanko er blant de hakket mer støyende og drømmende numrene, mens det på Boys og 24 hours er de velpolerte popmelodiene som regjerer. Akkurat her har nok Ferreiras produsent, Ariel Rechtshaid, hatt en liten finger med i spillet. Tidligere har han jobbet med Haim, Vampire Weekend og Charli XCX og det går ikke upåaktet hen. Ikke at han har slipt vekk alt av sæpreg og originalitet - det er fortsatt plenty av ujevnheter og uforutsigbarheter å spotte. Og takk og lov for det.

Kort oppsummert: Mange år har gått siden Sky Ferreira fikk platekontrakt, men det er...

1. bedre sent enn aldri, og

2. jaggu bra vi ikke fikk enda en Britney.


Sky Ferreira på Soundcloud