Norske Moron Police starter biografien på hjemmesiden sin med spørsmålet: “Hva skjer hvis du tar en klype av Jack Blacks ikke-eksisterende skjegg, legger til en svett blobb bastard-metal a-la System Of A Down, og så topper det hele ved å koke det i Frank Zappas stinkende nattpotte?”

Man får tydeligvis et band med stor selvinnsikt som ikke skyr unna sine musikalske idoler men som heller bruker dem åpent og tydelig for alt de er verdt! Legg til innflytelser som Devin Towsend og man har et av de mest spennende bandene på den norske musikkscenen akkurat nå. Med ett tidligere album, The Propaganda Machine, under beltet, er nå den humoristiske og svært så talentfulle trioen tilbake med et helt nytt album, kalt Defenders Of The Small Yard. Der førstelbumet var starten på noe nytt, tar Defenders Of The Small Yard alt et stykke videre. Det er større, mer intrikat, og enda galere enn før.

For hva kan man vel forvente av et band og en låt som åpner hele albumkalaset med en tittel som T-Bag Your Grandma ?? Svaret er et fantastisk fengende førstespor som åpner med steintøffe gitarriff som sitter som støpt, spennende og detaljerte mellompartier, en melodi og refrenger fengende som fy, og selvsagt, en stor dose galskap! En eksplosiv åpning på et eksplosivt album, som spor etter spor lar deg sitte igjen med et stadig større og mer manisk glis for hver låt som begynner, kjører over deg, og så gir plass til neste. Allerede på spor to, It's Not Cool får man innsikt i prog-delen av bandets musikk, komplett med... fiolin? Moron Police har nemlig fått med seg folkemusiker Vegar Vårdal, et noget overraskende innslag på plata, men ikke desto mindre vellykket midt oppe i alt det kvernende kaoset. Med en av skivas mest fengende melodier og tekster som "It's not cool to send babies off to school" og "You gotta wait a while longer before you send them to school, cos babies dying young ain't cool" er låta en av bautaene på skiva, og sitter lenket fast i ørene etter én gjennomspilling.

Prog-innflytelsen gjør seg gjeldende på store deler av skiva, og låter som Grand Theft Bovine og Black Woman beveger seg både musikalsk og humoristisk – og med stor suksess - inn i Mr. Bungles sinnsyke univers, med partier så vanvittige komplekse og detaljerte at man sitter igjen åndeløs med blodsmak i munnen og lurer på hva i all verden man nettopp opplevde. Sistnevnte trøkker i tillegg på med 50-talls rockabilly-tendenser som burde fått hele låta til å havarere, men som isteden får deg til tappe med tærne og vurdere en tur ut for å kjøpe brylkrem til luggen. Og akkurat når man har kommet seg over DEN overraskelsen, kommer låter som Cabo og Steve Jobs Is Dead, But I'm Not med buldrende (og fortsatt overmåte fengende) metall og østeuropeiske strenginstrumenter! Ja, hvorfor ikke...

Når man så tror man ikke klarer å få dyttet fler detaljer, fler toner og fler lag inn i ørene, så roer bandet det hele ned med temmelig så vakre akustiske folk- balladen Another Song About California - men galskapen, den er fortsatt med: "Baby won’t you move to California, ‘cause I heard they've got some really nice things there / And my baby, I've been living in a coma, but at least I've got these wonderful pills".

Folk/Roots- følelsen fortsetter med banjo og fele på støvtunge Welcome To The West, en seig og steinhard affære som sammen med Stomp The Goomba avslutter skiva med et trøkk som får deg til å sitte igjen anpusten og med puls herfra til månen. Så hva gjør du når det noen sekunder etter at musikken har sluttet går opp for deg at stillheten er enda stillere enn den var før du satte på skiva, til den grad at du hører er ditt eget blod pumpe i ørene? Da setter du på hele galskapen en gang til og lar deg overkjøre enda en gang!

Sjekk ut Moron Police her