Fjorårets største overraskelse på platefronten var for min del debuten til norske Stonegard, Arrows. Ett år, og vel så det, er gått, og når jeg omsider sitter med ”det dritvanskelige andrealbumet” i hendene, kan nesten ikke play trykkes inn fort nok. Jeg forventer mye, de har selv lagt lista høyt. From Dusk Till Doom. Litt skeptisk til tittelen i starten, men navnet skjemmer som kjent ingen.

Knallhardt åpner de med tittelsporet, for noen sikkert kjent fra tv. Trommer, gitar, bass og vokal – det låter bra, meget bra, og foran meg venter ni spor (og en video, for å få det helt riktig). The Last Good Page, Helios, Cursed og S&C fremstår som platens mest umiddelbare låter, mens Crooked Feathers og den mer progressive Blade er typiske sanger som krever litt, men som da fremstår som platens kanskje beste.
I løpet av albumets 35 minutter, tar bandet oss med på en ferd blant flere aspekter innenfor metallens verden – fra thrash, via det progressive, til det melodiøse – det hindrer det ikke i å stå frem som helhetlig og sammensatt.

Skyhøye forventninger innfris, og etter en drøy halvtime sitter jeg igjen med et fett glis, helt utmattet og med et ønske om mer.. og priser meg lykkelig over repeat-knappen.
Stonegard er kommet for å bli, til glede for dem som vet å verdsette den virkelige gode musikken. Sterkt!

9/10

Lydklipp kan høres på bandets Myspace-side, og/eller hjemmeside.