Furia fikk mye oppmerksomhet og gode anmeldelser da de kom med ”Furia Ep” i 2002 og fullengderen ”And then we married the world” i 2003. Men her er intet nytt under solen.

Albumet er produsert av superprodusenten Sylvia Massey som tidligere har produsert blant annet Tool, Animal Alpha og Johnny Cash.
På tross av et forholdsvis tungt lydbilde er dette overhodet ikke utfordrende eller spennende. Tekstene føles klisjèaktige og hakket for søte, og jeg hadde virkelig forventet mer fra et så modent band som Furia.
Den eneste låten som skiller seg litt fra de andre er spor nummer 6, ”Goodbye Sweet Sorrow”, men også her tar ”Furiasoundet” overhånd etter hvert og gjør også denne låten lik de andre.

Furia har selv uttalt at dette er plata de alltid har ønsket å gi ut. Det er bare så synd at plata burde vært gitt ut nettopp når denne drømmen oppstod; for 10 år siden.

Furia er flinke de altså, men dette var kjedelig.

4/10