Det er vanskelig å trå feil med nydelige melodier, tekst og selvfølgelig det som bare må være norges sterkeste vokal. Det er ingen hemmelighet at dersom du liker Madrugada vil du også like dette, men det går ikke nødvendigvis den andre veien. ”Exiles” skiller seg klart fra Madrugada i arrangementer og melodiøsitet, og noen av de råeste riffene er her byttet ut med Hammond-orgel, piano, slide-gitarer og mandolin. Dette tilfører låtene det lille ekstra og gjør ”Exiles” til en tidløs plate i sin sjanger.

Julestemningen kommer snikende som bare det når jeg hører på denne plata. Åpningssporet ”Love, leave me alone” er så inderlig og musikalsk som bare Sivert Høyem kan gjøre det, og setter standarden for en lytteopplevelse spekket med intensitet og, jeg klarer ikke å dy meg, storhet. Men det blir heldigvis aldri svulstig.

Den sosiale bevisstheten som ifølge Høyem selv er mye av grunnlaget for denne plata kommer best til syne i låtene ”Don`t pass me by” og tittelsporet ”Exiles”. Vakrere oppfordring skal du lete lenge etter, og jeg ser ikke bort fra at det havner en slant eller to ekstra i en og annen exile`s neve denne jula.

Jeg føyer herved denne til lista over årets beste norske utgivelser.

9/10