Clap Your Hands Say Yeah debuterte i 2005 med sitt selvtitulerte album hvor de hadde gjort alt fra innspilling til distribusjon selv. Bandet fikk etter hvert så gode tilbakemeldinger, spesielt fra Pitchfork, at de hadde ikke noen annen utvei enn å inngå en avtale med et distribusjonsselskap. Nå er Clap Your Hands ute med sitt andre album og et voldsomt fortventningspress. Mange lurer nok på om bandet klarer å innfri alle de forventningene som har blitt stilt, og da kan jeg svare med en gang. JA, det gjør de! Så til de grader!

Også denne gangen har Clap Your Hands Say Yeah gjort det meste selv. Albumet starter med tittellåten, en låt som ved første gjennomhøring høres veldig rar ut. Det har med at de bevisst har feilstilt lyden litt. Men sangen er veldig bra, og personlig får jeg litt småassosiasjoner til Pixies når jeg hører den. Videre utover albumet kommer høydepunkt etter høydepunkt. Som eksempel kan vi trekke frem den behagelige "Goodbye To Mother And The Cove", den rolige låten "Underwater (You and Me)" og låten med albumets mest fengende refreng; "Yankee Go Home". Den største overraskelsen på albumet er den dansbare låten ”Satan Said Dance”, en låt som Clap Your Hands har spilt live mange ganger tidligere og som er en stor favoritt blant mange fans (blant annet meg etter at jeg såg bandet på Roskilde i fjor). Jeg trodde ikke at ”Satan Said Dance” skulle bli så bra på albumet som den faktisk ble, jeg får nesten lyst til å danse til låten når jeg hører den og jeg hater å danse.

Debuten til Clap Your Hands Say Yeah syntes jeg var litt ujevnt, men nå har de kommet med et komplett album i ”Some Loud Thunder”. Bandet har definitivt funnet sin sound og har uten tvil en av musikkens mest særegne vokal i vokalist Alec Ounsworths stemme. Jeg håper bare at CYHSY fortsetter å lage album slik som dette, og at jeg får mulighet til å se dem live igjen.

9/10