At Christel Alsos har en flott stemme, er det få som kan betvile. Om debutalbumet yter den rettferdighet, kan det derimot settes et stort spørsmålstegn ved.

Closing the Distance skulle vært 22-åringen fra Fauske sin døråpner, det er her hun skulle vist hva hun er god for. Pent og rent lyder det når de ti sporene spilles med en samlet spilletid på 35 minutter, men produksjon er som kjent ikke alt.

Alsos befinner seg i en klasse som de siste årene ikke er helt ukjent, verken utenlands eller her hjemme, og mang en artist har gjort stor karriere – for eksempel Norah Jones og Elvira Nikolaisen. Piano og vokal, vi har skjønt det nå. Nettopp derfor blir konkurransen hardere, og en MÅ skille seg ut, bidra med noe. Selv om Alsos definitivt er begavet med en særegen og god stemme, ligger problemet i at det blir for ensformig, for likt, rett og slett for kjedelig. Ja visst er det høydepunkter, som for eksempel etter hvert velkjente Come On, og Someplace to Go, men det blir likevel slik at en sitter med en følelse av at ”hørte jeg ikke dette i sted”. Har du hørt et par sanger, har du hørt ”alt”. Aldri har vel det slått pusten ut av noen når det gjelder musikk?

En flott stemme, kan hende med en stor fremtid foran seg, men Closing the Distance er ikke en pangstart på en lang karriere.

4/10