Da Musikknyheter snakket med Sondre Lerche i fjor høst, fortalte han at fjerdealbumet som skulle komme på nyåret, ville være en ”mer rocka og energisk plate”. Forventningene er store, og fra og med i dag er Phantom Punch å finne i norske platehyller.

Så, hva har han så å tilby oss denne gang? Kan hende ville det vært interessant om undertegnede hadde fulgt Sondre fra hans spede start som artist, men i dette tilfellet medfører ikke det riktighet, hvilket nesten gjør det ærligere. Faktum er at jeg alltid har slitt med stemmen, uttrykket, ja ”alt”. Dog er den engang slik at det heldigvis er lov til å gjøre seg opp nye meninger etter hvert som artist så vel som lytter utvikler seg.

Det er her forandringen ligger: 24-åringen har beveget seg noe bort fra den tidligere sounden, og det kler ham. Riktignok snakker vi ikke enorme og drastiske endringer, så trofaste Lerche-fans blir garantert ikke skuffet. Imidlertid vil han med Phantom Punch nå ut til nye lyttere. Både de som liker den mer jazzpregete musikken og poprock-entusiaster med sans for lettfattelige og fine melodier vil lett kunne falle for låter som The Tape, Magic Mirror og tittelsporet, samt andresingelen Say It All. Det kunne lett ha feilet, det gjorde det ikke.

Vel, han fikk rett, bergenseren: Phantom Punch er et energisk album. Et energisk og flott album som er verdt en gjennomlytting.

8/10