
Jenny Lewis
On The Line
Den hittil beste soloplata til frontfiguren fra Rilo Kiley
Jenny Lewis' tekster er preget av kryptiske filmreferanser og oppveksten i Hollywood, hvor hun var barnestjerne og siden sang i indiebandet Rilo Kiley. Hun synger også ofte om fyll og festing, mens musikken er vakkert sunget popmusikk framført dyktige musikere. Men hun mangler særpreg, og flere av de mange radiovennlige låtene på On The Line er fort glemt.
Hennes fjerde soloalbum siden 2006 åpner bra med den elegante balladen Heads Gonna Roll, komplett med strykere og orgelsolo ved Benmont Tench fra Tom Petty & The Heartbreakers. Tench, Don Was (bass) og de legendariske trommisene Ringo Starr og Jim Keltner spiller også på den fengende singlen Red Bull & Hennessy, som avsluttes med en overdreven, komisk gitarsolo ved platas hovedprodusent Ryan Adams, før den stopper brått.
Beck har produsert to låter, og de skiller seg positivt ut: den 70-tallspregede Little White Dove, med hard tromme-beat og funky elpiano, og den enkle, fengende Rabbit Hole helt til slutt. Ellers liker jeg godt den hardtslående Party Clown, oppbygningen i balladen On The Line og widescreen-lydbildet og Lana Del Rey-stemningene i Hollywood Lawn.
Coveret med utringingen er forresten en referanse til coveret på forrige album, der hun var tekkelig kledd med jakke. On The Line er et godt, men ikke glimrende popalbum.
Hennes fjerde soloalbum siden 2006 åpner bra med den elegante balladen Heads Gonna Roll, komplett med strykere og orgelsolo ved Benmont Tench fra Tom Petty & The Heartbreakers. Tench, Don Was (bass) og de legendariske trommisene Ringo Starr og Jim Keltner spiller også på den fengende singlen Red Bull & Hennessy, som avsluttes med en overdreven, komisk gitarsolo ved platas hovedprodusent Ryan Adams, før den stopper brått.
Beck har produsert to låter, og de skiller seg positivt ut: den 70-tallspregede Little White Dove, med hard tromme-beat og funky elpiano, og den enkle, fengende Rabbit Hole helt til slutt. Ellers liker jeg godt den hardtslående Party Clown, oppbygningen i balladen On The Line og widescreen-lydbildet og Lana Del Rey-stemningene i Hollywood Lawn.
Coveret med utringingen er forresten en referanse til coveret på forrige album, der hun var tekkelig kledd med jakke. On The Line er et godt, men ikke glimrende popalbum.
FLERE ANMELDELSER
Jason Isbell and the 400 Unit - Weathervanes
Widescreen-rock fra en som burde være en av de virkelig store. >>
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>