Med underliggende tema som taus natur, død og dragningen mot det overnaturlige får man både assosiasjoner til norske folkeeventyr samt en dæsj De Dødes Tjern-assosiasjoner av tekstene til 20-årige Marie Lemme. Og er det ikke ei hulder som pryder omslaget på debut-EPen Eiram? I det hele tatt blir vi tatt inn i et trolsk, foruroligende naturunivers i løpet av de fire låtene på EPen. Står man rett og slett i fare for å bli forhekset eller trollbundet?

Kanskje ikke akkurat i direkte forstand, men man kan faktisk bli trollbundet av stemmen til Marie Lemme. Det er en dyp, sonor stemme som får en til å lure på om hun er i slekt med Åse Kleveland - kanskje spesielt på starten av låten To Dråper. Ellers spiller Lemme, som Åse Kleveland, akustisk gitar riktig så fint.


Foto: Henrik Garcia Søberg



Selv sier hun at hun er fascinert av historiene om både nøkken og huldra, men kanskje mest sistnevnte. Begge lokker mennesker inn i den sikre død og kan dessuten brukes som metafor for «nøkker» og «huldrer» og krefter vi ikke kan styre i vår menneskeverden.

I tråd med det setter hun stemningen allerede på det første sporet Djeveldans: «Du aner ikke hvilke krefter som er satt i spill/Røde øyne og ondskap, tro da hva du vil/Og tør du ikke prøve, skal jeg få deg til å trø/Ut i gjørmevannet. Svøm eller dø.». Jeg vil ikke klandre lytterne om de grøsser og fryser litt på ryggen av teksten.

I låten Myra er det også noe(n) som lokker: «Stillhet og varme i myra, men iskaldt vann/Stemmer som lokker meg stille mot alger og tang/Sivet det kjøler om beina med sylskarpe strøk/Skogen tier helt stille...»

Låten Nordlyset representerer kanskje noe av det motsatte av å bli dratt inn i noe man ikke kommer ut av: Nemlig at vi mennesker streber etter noe vakkert vi ikke kan nå, eller holde fast. Eller det kan rett og slett bare være en hyllest til nordlyset: «Lystig nattestemning. Stjernene lyser klart/Jeg strekker meg og prøver ta på deg, men reisen er veldig lang/Bare vent, jeg kommer opp til deg en gang!»

Det er, som det står i presseskrivet, atmosfærisk og eterisk det hun presenterer. For egen regning kan jeg tilføye "tidløst", for denne plata tror jeg kunne gjort suksess under den norske visebølgen på 60- og 70-tallet samtidig som den funker bra i dagens musikkverden. Man hører klassisk visesang, man hører folkemusikk, man hører små drypp av jazz og sågar et hint av prog-rock (Myra) i en fin miks.

Marie Lemme studerer musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole og har også gått på Toneheim folkehøgskole, så dette er ei dame som tar musikken på alvor. Hun skriver låtene selv, og med seg på plata har hun Herman Wildhagen på elgitar, Øystein Skjelstad Østensen på bass og Halvor Dokke på trommer. Studiojobb og miks/master er av Stefan Anthony Mikalsen Roke, og coverart er designet av Malika Børve og Jenny Synnøve Naustan.

I det hele tatt er det en spennende debut Marie Lemme har gitt oss. Vi venter spent på fortsettelsen.

Hør de fire låtene på EP-en:




Les mer om Marie Lemme her