Det er jaggu meg over 11 år siden jeg skrev min aller første anmeldelse for Musikknyheter. Og det var om M83 sitt fenomenale album Hurry Up We're Dreaming. Dette var Anthony Gonzales sjette album og med verdenshiten Hurry Up, We're Dreaming så det lenge ut til at dette var albumet som Gonzales aldri klarte å komme ut av skyggen fra.

Gonzalez, som startet som en esoterisk Paris-basert elektronisk produsent, ble drevet av suksessen til platen fra 2011 til et mainstream publikum han aldri var helt forberedt på. De påfølgende 12 årene har vært litt av en kurskorrigering: Han ga endelig ut den rotete og utydelige oppfølgeren Junk i 2016. Etter det lagde han flere album, uten å sette fyr på hitlistene på samme måte, og lagde musikk med Jean-Michel Jarre og komponerte musikk til Tom Cruise-filmen Oblivion, som Susanne Sundfør sang på.

Nå er hans niende studioalbum Fantasy klart. Ting tyder på at han kan ha gjort en bevisst snuoperasjon bort fra kommersialisme. Likevel er musikken her sukkersøt, drømmeaktig og svært innbydende. Inspirert av 80-tallets shoegaze, som han vokste opp med, mikser han inn musikk som kunne vært brukt i film og videospill. Fantasy inneholder en stor og sprudlende verden av lyd, som er designet slik at den skal føles så imponerende som mulig.

Du tas fra nybølge-musikken i Amnesia til kamera-blitz-lys-balladen Laura. I løpet av turen lar du deg også oversvømmes av ambient-bølgen i Sunny Boy Part 2. Med den sju minutter lange Dismemberment Bureau og Radar, Far, Gone sine delikate tilnærmet akustiske lydbilder, har Gonzalez laget det mest musikalsk omfattende albumet i karrieren. Han har tydeligvis ikke inngått noen kompromisser, men likevel er det umiskjennelig M83. Selv den halvt psykedelia-inspirerte Kool Nuit er fylt med M83, disco, blåsere og noe som høres ut som et mariachi-band i bakgrunnen. Dritfett!



Det er imidlertid første single, Ocean's Niagara som stjeler showet, mot artistens eget ønske. Gonzalez har vært tydelig på at han vil tilbake til tiden da M83 var mer et kult-prosjekt, med et passe stort publikum. Likevel: Denne imponerende låten, som er andresporet på Fantasy, er M83 på sitt aller beste, med sine mange lag med enorm shoegaze-støy.

Selv om albumet helhetlig blir litt rotete og mer ufokusert etter hvert som du jobber deg utover i det, er det uansett helt klart at Oceans Niagara og de overnevnte låter viser at M83 har en fortsatt lysende framtid. Og selv om Gonzalez forsøker å trekke seg unna giga-suksess, er statusen hans som kulthelt sikret. For uansett om han ønsker det eller ikke: Han er en ubestridelig mester i å lage ting som setter seg på hjernen.