Velvet Revolver – Libertad
Oppfølgeren til Contraband er her, uten å innfri til forventningene.
Av all den musikken jeg hører på, er det tre band som for meg står som de viktigste. Et av dem, det første og desidert mest banebrytende, er Guns N’ Roses. I år er det fem år siden de ble oppdaget, og to år siden fjortisheltene Slash og Duff gikk sammen i supergruppa Velvet Revolver og ga ut debuten Contraband. Fullstendig oppslukt mente jeg jo så klart at dette var et helt glimrende album. Det er ikke helt tilfellet, men la meg være unnskyldt; Nå er album nummer to her, og undertegnede er forhåpentligvis hakket mer kritisk denne gang.
Libertad er altså det andre albumet på tre år, men helt ærlig kunne de ha spart seg bryderiet og heller holdt tilbake enda litt lenger. Det kan ikke stikkes under en stol at dette er 52 bortkastede minutter, for sørgelige saker som blant annet American Man og She’s Mine imponerer få. Av og til glimter de til, disse talentfulle musikerne, og Get Out The Door, She Builds Quick Machines og The Last Fight viser gode tendenser folk med kjennskap til guttas tidligere prosjekter vil dra kjensel på. Likevel blir det aldri mer kjedelig, streit amerikansk rock der en som lytter får litt av både grunge og bluesrock, uten at dette er en videre heldig blanding. De store overraskelsene uteblir, det samme gjør de ulike medlemmenes særpreg. Scott Weiland fra Stone Temple Pilots, Slash (hvor er du blitt av?), Duff McKagan og Matt Sorum fra nevnte GN’R, og Dave Kushner fra ymse band gjorde seg bedre i sine respektive band; Libertad selger på navnet.
4/10
Libertad er altså det andre albumet på tre år, men helt ærlig kunne de ha spart seg bryderiet og heller holdt tilbake enda litt lenger. Det kan ikke stikkes under en stol at dette er 52 bortkastede minutter, for sørgelige saker som blant annet American Man og She’s Mine imponerer få. Av og til glimter de til, disse talentfulle musikerne, og Get Out The Door, She Builds Quick Machines og The Last Fight viser gode tendenser folk med kjennskap til guttas tidligere prosjekter vil dra kjensel på. Likevel blir det aldri mer kjedelig, streit amerikansk rock der en som lytter får litt av både grunge og bluesrock, uten at dette er en videre heldig blanding. De store overraskelsene uteblir, det samme gjør de ulike medlemmenes særpreg. Scott Weiland fra Stone Temple Pilots, Slash (hvor er du blitt av?), Duff McKagan og Matt Sorum fra nevnte GN’R, og Dave Kushner fra ymse band gjorde seg bedre i sine respektive band; Libertad selger på navnet.
4/10
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>