
Audry Horne - Le-Fol
God og proff rock fra metal-verden.
Det at norske metal-musikere spiller i flere band er jo ikke akkurat noen nyhet, men vanligvis holder de banda innafor de mest ektreme sjangerene. Audry Horne består av medlemmer fra blant annet Enslaved og Sahg, men kjører faktisk en mer ”streit” rockepakke. Kult det assa, så lenge de får det til å funke.
Plata LE-FOL, som gis ut på norske Indie recordings, fremstår som svært profesjonell. Lyden pærer preg av et stort og dyrt studio med masse stæsh, alldeles ikke i Norge, men det er faktisk spilt inn her hjemme. I Bergen. Hvor bandet er fra.Tenk.
Kan ikke utsette noe på produksjonen, bortsett fra at det kanskje blir litt VEL storslagent til tider, men det er en smakssak.
Låtmessig holder det også mål. På Coveret står det en sticker med ”For fans av Faith No More, Tool & Alice in Chains”. Dette er ganske dekkende for plata. Særlig kjente jeg igjen gode gamle Faith No More synth-lyden. De finner ikke opp noe nytt her. Opptråkka fotspor er jo ofte enkelt å følge, men de greier å sette seg selv mellom en masse andre band, som gjør at de høres litt små-innovative ut alikevel.
Låtene er spennende og krever sitt av lytteren. Ingen P4-favoritter å spore her, gudskjelov.
Vokalist Toschie synger bra. Ingen tvil om det. Men han mangler det lille særpreget som er så viktig. Dette gjenspeiler egentlig hele skiva. Det er bra, men mangler det lille ekstra.
Høydepunkter på skiva er låta Jaws som groover jævlig fett og har kule vendinger, og den veldig Faith No More inspirerte Last Chance for a Serenade. Skiva har stort sett bra låter, men det blir litt mye av det samme i lengden.
LE-FOL holder så absolutt mål, og jeg er veldig spent på deres neste skive. De har et par tidligere utgivelser bak seg, og jeg syns bandet bare blir bedre og bedre. Får bare ikke håpe de går i fella som så mange av sine storebrødre, og lager et par ordentlig kjipe ballader for å tjene masse spenn. Men det er de forhåpentligvis for kule til.
7/10
Audry Horne Hjemmeside
Plata LE-FOL, som gis ut på norske Indie recordings, fremstår som svært profesjonell. Lyden pærer preg av et stort og dyrt studio med masse stæsh, alldeles ikke i Norge, men det er faktisk spilt inn her hjemme. I Bergen. Hvor bandet er fra.Tenk.
Kan ikke utsette noe på produksjonen, bortsett fra at det kanskje blir litt VEL storslagent til tider, men det er en smakssak.
Låtmessig holder det også mål. På Coveret står det en sticker med ”For fans av Faith No More, Tool & Alice in Chains”. Dette er ganske dekkende for plata. Særlig kjente jeg igjen gode gamle Faith No More synth-lyden. De finner ikke opp noe nytt her. Opptråkka fotspor er jo ofte enkelt å følge, men de greier å sette seg selv mellom en masse andre band, som gjør at de høres litt små-innovative ut alikevel.
Låtene er spennende og krever sitt av lytteren. Ingen P4-favoritter å spore her, gudskjelov.
Vokalist Toschie synger bra. Ingen tvil om det. Men han mangler det lille særpreget som er så viktig. Dette gjenspeiler egentlig hele skiva. Det er bra, men mangler det lille ekstra.
Høydepunkter på skiva er låta Jaws som groover jævlig fett og har kule vendinger, og den veldig Faith No More inspirerte Last Chance for a Serenade. Skiva har stort sett bra låter, men det blir litt mye av det samme i lengden.
LE-FOL holder så absolutt mål, og jeg er veldig spent på deres neste skive. De har et par tidligere utgivelser bak seg, og jeg syns bandet bare blir bedre og bedre. Får bare ikke håpe de går i fella som så mange av sine storebrødre, og lager et par ordentlig kjipe ballader for å tjene masse spenn. Men det er de forhåpentligvis for kule til.
7/10
Audry Horne Hjemmeside
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>