Manngard. Glem alskens leteaksjoner og bare smak på navnet; Manngard. Musikken er akkurat så brutal som du forventer fra bandnavnet, men med en kompleksitet som man ellers bare finner i progverdenen. Enkelte partier føles som en hittil ukjent Slayerplate før en plutselig overgang tar deg inn i noe som grenser til metalcore og videre inn i andre partier som hadde passet på de fleste death metalutgivelser. Kort fortalt: Her har du selve definisjonen på ekstremmetal, nemlig musikk som rett og slett blander alle de mest ekstreme metalsjangrene og ender som noe man ikke kan sette i de tradisjonelle båsene.

Og tidvis svinger det utrolig bra av Manngard. Spesielt de mest "trasha" partiene får meg virkelig med, men så sier det alt for ofte brått stopp i en overgang til noe som føles som en helt annen låt. Det er selvfølgelig godt mulig at dette er tilsiktet fra bandets side selv om jeg nok tror at låtmaterialet hadde vært tjent med en noe mer helhetlig fremtoning. Likevel er akkurat dette som gjør at musikken aldri blir kjedelig og bare fortsetter å vokse etter hvert som du hører plata igjen og igjen og igjen og igjen...

Dermed ender jeg egentlig med ei plate jeg ikke har lyst til å sette karakter på, rett og slett fordi den er såpass spesiell. Har du allerede en fot innenfor ekstremmetalverdenen og du liker utfordrende og kompleks musikk, så er dette et godt kjøp. Dersom du derimot leter etter en vei inn til mer ekstrem musikk bør du nok i første omgang velge et mer "tradisjonelt" band. Når jeg så likevel må sette karakter på plata så setter jeg denne for å symbolisere at European Cowards er en verdig oppfølger til fjorårets debutplate, Circling Buzzards, men dessverre uten å være noen stor revolusjon.

7/10

Manngard på MySpace