Minus Story – My Ion Truss
En herlig halvtime hypnotisk ”støy-fi”.
En kort innføring; Minus Story oppstod i Boonville, Missouri i 2000. ”My Ion Truss” er bandets tredje album på Jagjaguwar, selv om bandet tidligere har gitt ut 2 plater på egenhånd.
”My Ion Truss” åpner på hypnotisk vis med ”In Line. Suggerende synther og Jordan Geigers lunefulle stemme sender tankene til drømmepop à la Ben Gibbard og Death Cab For Cuties ” Transatlanticism” og ”Plans”. Assosiasjonen blir allikevel aldri irriterende lik, for bandet avslører raskt at de har mer å by på enn billige indie-knockoffs. Guttene har skapt et utrolig interessant lydbilde i noe som allerede er en kjent og veletablert sjanger, og albumet byr på flere skikkelig flotte overraskelser. Det dreier seg om en behagelig blanding av støy-pop, psykedelisk lo-fi og eteriske pianoballader. ”Mama mama”, ”Stitch Me Up” og ”The Way Beyond” kan nevnes som høydepunkter, hvor skjærende og sporadiske melodier dominerer. Interessante, elektroniske apparater og konvensjonelle akustiske gitarer mikses og harmonerer utmerket.
Mellom alt det fine og spennende, hender det at jeg tar meg selv i å ønske at bandet torde å gå enda lengre. Utforske enda flere musikalske farvann. De er svært nære ved flere anledninger, men jeg savner det lille ekstra. Prikken over i’en.
På sitt mest skranglete kan Minus Story egentlig plasseres midt mellom Animal Collective og Band Of Horses; ikke like krevende som Animal Collective, ikke like tilgjengelig som Band Of Horses. Det beste av de to? Eller kanskje bare noe helt eget og nydelig?
8/10
Minus Story på MySpace
”My Ion Truss” åpner på hypnotisk vis med ”In Line. Suggerende synther og Jordan Geigers lunefulle stemme sender tankene til drømmepop à la Ben Gibbard og Death Cab For Cuties ” Transatlanticism” og ”Plans”. Assosiasjonen blir allikevel aldri irriterende lik, for bandet avslører raskt at de har mer å by på enn billige indie-knockoffs. Guttene har skapt et utrolig interessant lydbilde i noe som allerede er en kjent og veletablert sjanger, og albumet byr på flere skikkelig flotte overraskelser. Det dreier seg om en behagelig blanding av støy-pop, psykedelisk lo-fi og eteriske pianoballader. ”Mama mama”, ”Stitch Me Up” og ”The Way Beyond” kan nevnes som høydepunkter, hvor skjærende og sporadiske melodier dominerer. Interessante, elektroniske apparater og konvensjonelle akustiske gitarer mikses og harmonerer utmerket.
Mellom alt det fine og spennende, hender det at jeg tar meg selv i å ønske at bandet torde å gå enda lengre. Utforske enda flere musikalske farvann. De er svært nære ved flere anledninger, men jeg savner det lille ekstra. Prikken over i’en.
På sitt mest skranglete kan Minus Story egentlig plasseres midt mellom Animal Collective og Band Of Horses; ikke like krevende som Animal Collective, ikke like tilgjengelig som Band Of Horses. Det beste av de to? Eller kanskje bare noe helt eget og nydelig?
8/10
Minus Story på MySpace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>