System of a Down-tilhengere flest (og mange av dem er det i Norge), har fått med seg kveruleringen mellom frontfigurene Serj Tankian og Daron Malakian. Kanskje har det resultert i soloplata Elect the Dead? Det vites ikke.

Noe som er tydelig og klart ved første gjennomhøring av Elect the Dead, er at dette er ingen nyskaping i forhold til System of A Down. Tankians samfunnssynsing skal ha plass på hver eneste låt, noe som også har vært en parol for låtene til SOAD. En annen ting som konstant trekker tankene tilbake til SOAD er den karakteristiske stemmen til Tankian, som blir brukt på akkurat samme måte som før - kanskje med unntak i låta "Lie lie lie", hvor den er kjørt gjennom et par elektroniske duppeditter så den høres ut som en liten blanding av en nasal Serj og Donald Duck.
Noe annet Serj skal ha kred for er alle instrumentene han trakterer (i tillegg til vokalen, altså). Han bidrar med både gitar, bass, piano, synth og trommer, til tider også meget bra.

Låtmaterialet, foruten å være nevnelig likt SOAD, inneholder ikke mange overraskelser eller potensielle hiter. Et par sterke låter har Serj likevel kommet med. Åpningsnummeret Empty Walls smeller til med tunge gitarriff á la Metallica, forstetter med klagevokal i verset, og i refrenget akkompagnerer jammen Serj gitaren med sin evne til å synge utrolig fort. Det hele resulterer faktisk i en ganske kul låt som kan representere mye av det man tidvis finner på resten av plata.

Et par andre låter det også er verdt å høre gjennom er "The Unthinking Majority" (her kan man virkelig begynne å trekke paralleller til SOAD!) og "Honking Antilope", som kanskje er den sterkeste låta. Forutenom det fengende refrenget slipper multitalentet Serj til i versene med imponerende pianoklimpring, og kombinerer med den akk så hoppende og hurtige vokalen. Legg også merke til et par fraser fra låta, for eksempel "Apocalyptic days of now" eller "We are the cause of a wold that's gone wrong". Jøss, Serj. Sterke greier.

Et forsøk på å være original i "Praise the Lord And Pass the Ammunition" resulterer i en smårotete og fjasete låt.
Deretter faller resten av låtene, særlig da som "Money", "Feed Us", "Saving Us", "Sky is over" og "Beethoven's C***" over i kategorien "hørt og glemt".

Elect the Dead virker totalt sett som en plate som prøver å finne seg et nytt uttrykk i en annen verden enn den SOAD regjerer i, med et ikke spesielt bra resultat. Det blir nesten litt unødvendig. For hvorfor høre på Serj Tankian når vi har SOAD, og det er så mye bedre?

4/10