Baby Woodrose er et av Skandinavias definitivt beste rockeband. De 4 foregående albumene har alle vært sterke album, og Baby Woodrose har gjennom årene bygget seg opp en trofast fanskare. Om alle disse nå er enige i min ville begeistring for ”Chasing Rainbows” blir spennende å se, da Baby Woodrose virkelig har dreid i en ny retning på dette albumet.

Baby Woodrose har riktignok snust litt på psykedeliaen på alle sine album, men har likevel mest av alt vært å karakterisere som et rimelig rett fram rockeband. Med sideprosjektet ”Dragontears”, og albumet ”2000 Micrograms from home” som ble gitt ut tidligere i år, avslørte frontfigur Lorenzo Woodrose for alvor sin lidenskap for syrerock og psykedelia. Denne åpenbart sterke lidenskapen har Baby Woodrose foreløpig latt ligge, men nå klarer de tydeligvis ikke å motstå lenger – heldigvis! For selv om Baby Woodrose er et dødsbra rockeband er de et enda bedre psykedeliaband. Og la det være sagt: dette er absolutt ikke kun for spesielt interesserte, for på sett og vis er dette kanskje deres mest tilgjengelige album – spesielt hvis vi snakker om å by på seg selv. I tillegg er det beste av bandets råhet godt ivaretatt, så ikke vær redd. Baby Woodrose`s psykedelia er rett og slett et varmt og godt og herlig rock`n`roll-univers å være i.

Den klare og gode produksjonen er ontrent det eneste som avslører at ”Chasing Rainbows” ikke stammer fra det sene 60-tall. Men det moderne soundet skader på ingen måte inntrykket, for dette er klassiker-materiale! Bare hør på ”Twilight Princess” og tittelsporet ”Chasing Rainbows”. Det er ingen tvil: Baby Woodrose gjør virkelig stas på sine lyttere denne gangen!

9/10