California-bandet Film School viser med sitt tredje album at inspirasjonen til My Bloody Valentine og Jesus & The Mary Chain er enda mer tydelig enn på sine tidligere utgivelser. Med en overveldende og støyende gitarsound, bygd opp med hjelp av bass og trommer, samt en monoton, men til tider drømmende vokal gjør at Hideout lett kan bli plassert i shoegazer-sjangeren, sammen med blant annet våres egne Serena-Maneesh, uten at det egentlig innebærer riktighet. For musikalsk er Film School så mye mer enn bare shoegazing og psykedelia, selv om dette er hovedingrediensene i musikken, noe som fører til at de heller faller inn i den allerede altfor vide indierock-sjangeren.

Men det å sjangerplassere Hideout er ikke det største problemet med platen. Det er desto vanskeligere å finne en låt som overgår resten av materialet. For selv om de fleste låtene holder bra kvalitet, er det likevel ingen som utmerker seg mer enn andre. Til tider kan det faktisk være vanskelig å få med seg at man har gått over i en ny låt. Med dette i mente kan derfor Hideout føles ensformig, og nesten litt kjedelig, uten at det egentlig er det. For hadde man hørt låtene som enkeltlåter, for eksempel på et utested, ville man nok sagt at det var kule låter, men når man får alle låtene på rad og rekke, som man gjør på et album, så føles det ut som om låtene mer eller mindre drukner i hverandre.

Likevel er det positivt at band prøver å videreføre arven fra blant annet My Bloody Valentine. Og selv om Film Schools Hideout ikke når helt opp, så vil den kanskje føre til at enda flere får opp ørene til shoegazerfenomenet som oppsto mot slutten av 80-tallet.

6/10

Film Schools offisielle hjemmeside

Hør Film School på Myspace