Ila Auto er ikke mindre enn et Oslobasert reinspikka country/bluegrass band. Og enda mer imponerende er det at de ikke består av voksne menn som har holdt på siden 60 tallet, nei dette er (relativt) unge folk som starta opp i 2005. I løpet av sin korte karriere har de rukket å vinne spellemannspris, bli lagt merke til på By:larm, gitt ut 2 skiver og spilt over 200 konserter. Ikke gærent det for en kvintett som har valgt en ganske smal musikalsk sti, i hvertfall i norsk sammenheng.

Andre album, ”Over the next hill”, gis ut på eget selskap med distribusjon fra Indie og stort sett hjemmesnekra låter.
Fra første tone er stemninga satt. Banjo, dobro, kontrabass, vaskebrett, ja you name it. Og ikke minst en vokal som leder hele ruklet på en utmerket måte. Når jeg sier ruklet så er det mest for å prøve å være med på slangen, ikke fordi det låter sånn. Det låter faktisk veldig reint og ryddig. Kanskje litt for….nei det går bra.
Nivået på musikerne er imponerende. Særlig utmerker Kay Arne Sulutvedt (banjo) og Are Fevang (Dobro) seg. Melodisk, rytmisk og ikke minst teknisk er dette en fryd å høre på. Jeg trodde det var Banjo-Kari som skulle være råest i landet her, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Musikalsk er uansett Ila Auto noen hakk vassere, og godt er det.

Etter flere gjennomhøringer har jeg problemer med å skille noen av låtene fra hverandre. Det går mye i den samme tralten og på de få låtene hvor melodien ikke treffer helt blir det fort ensformig. Heldigvis gjelder dette et fåtall av låtene. De melankolske og vokalmelodiske låtene funker veldig bra. (Pussig, da det pleier å være motsatt.) Tekstene omhandler stort sett kjærlighet eller mangel på sådan, men er finurlig satt sammen slik at det blir interessant å høre på. Det samme går for de tradisjonelle kompene.

Bortsett fra noe fyllmasse og tilsynelatene uungålige klisjèer er dette et virkelig bra album. Vil trekke frem låtene ”Half past three og den noe gospel-inspirerte ”Long time workin’ it out” som de største høydepunktene. De gjør også en fin-fin versjon av ”Wayfarin stranger”.
Foruten country og bluegrass sneier de innom både folk, gospel, rock’n’roll og blues. Liker du den låta i ”O’ brother were art thou”? Da har du bare èn ting å gjøre.
Anbefales.

8/10

1.februar spiller de release på John Dee i Oslo.
Linken under gir deg et fyldigere live-program.

Ila Auto på Myspace