Hot Chip – Made In The Dark
Britene leverer en godkjent plate, som sliter med identitetskrise.
Referansene til musikere som lager musikken sin om natten vil aldri dø. Likevel er den britiske elektropop gruppa Hot Chip ute med sitt tredje studioalbum, ”Made In The Dark”. Tidligere har de gitt ut ”Coming on Strong” (2004), og den kritikerroste ”The Warning” fra 2006. Så er det nye albumet en verdig oppfølger til sistnevnte?
Førstesingelen ”Ready For The Floor” har i vært fall bidratt til at vinterdepresjonene har blitt lagt litt på is. En mer funky danseyppende låt skal man lete lenge etter, og fortsatt er musikken forkledd i Hot Chips klassiske elektropop, neosoul og alternative dance forkleding. Singelen er åpenbart et høydepunkt, og kan raskt sammenlignes med forriges skives hit, ”Over and Over”.
Helt fra starten hever man et øyebryn eller to, da ord ikke kan beskrives hva den syrete musikken gjør med danselysten din. ”Shake a fist” er selve dansegulv-dødaren med en rå og eksploderende synth-breakdown. Låter som dette får hvem som helst til å vippe opp lightsticks. Signalene for økte kroppsbevegelser fortsetter på ”Bendable poseable”. Det særegne Hot Chip lydbilde preger denne trommeherligeten, som har en slapp Gorillaz føleselse. Synthspillet er likevel så hektisk her at det egentlig ikke kan trekkes noen referanser til noe annet. Heldigvis gir frontmann Alexis Taylor en beroligende vokalprestasjon over det hele.
”Made in the dark” går tydligivis mot de små timer utover, for det blir slappere og mer pop. For eksempel ”We are looking for a lot of love” lar ørene vitne til dette. Her kommer neon soulen inn i bilde, og danner en småtrist chill out låt. Dette forsetter i samme skinnegang på låtene ”Touch too much”, ”One pure thought”, og tittelsporet. Hvis det hadde vært live hadde nok noen uengasjerte tatt beina fatt, fordi det blir et lite pusterom på skiva som aldri helt kommer seg igjen. Litt kjedelig er vel en enklere forklaring.
Heldigvis kommer en låt som ”Hold on”, og redder det Hot Chip kan best. Gi lytteren en hemningløs funky danseinvitasjon. Synth og bass bidrar til en deilig up-tempo discogreie, og lytteren våkner etter en slapp elektronisk emo-trip. Det må også nevnes at synhtspillet som blir levert litt ute i låta ”Don’t dance”, er et sinnsykt trekkplaster. ”Made in the dark” er en grei nok oppfølger, men det ender i en tålmodighetsdrepende dragkamp mellom chill-out og dansegulv smashers. Hvis Hot Chip bestemmer seg for hva de egentlig vil lage neste gang, så blir nok helheten og resultatet mye bedre. Mer av ”Ready for the floor”, "Hold on" og ”Shake a fist” takk.
6/10
Hør hele “Made in the dark” på Myspace
Førstesingelen ”Ready For The Floor” har i vært fall bidratt til at vinterdepresjonene har blitt lagt litt på is. En mer funky danseyppende låt skal man lete lenge etter, og fortsatt er musikken forkledd i Hot Chips klassiske elektropop, neosoul og alternative dance forkleding. Singelen er åpenbart et høydepunkt, og kan raskt sammenlignes med forriges skives hit, ”Over and Over”.
Helt fra starten hever man et øyebryn eller to, da ord ikke kan beskrives hva den syrete musikken gjør med danselysten din. ”Shake a fist” er selve dansegulv-dødaren med en rå og eksploderende synth-breakdown. Låter som dette får hvem som helst til å vippe opp lightsticks. Signalene for økte kroppsbevegelser fortsetter på ”Bendable poseable”. Det særegne Hot Chip lydbilde preger denne trommeherligeten, som har en slapp Gorillaz føleselse. Synthspillet er likevel så hektisk her at det egentlig ikke kan trekkes noen referanser til noe annet. Heldigvis gir frontmann Alexis Taylor en beroligende vokalprestasjon over det hele.
”Made in the dark” går tydligivis mot de små timer utover, for det blir slappere og mer pop. For eksempel ”We are looking for a lot of love” lar ørene vitne til dette. Her kommer neon soulen inn i bilde, og danner en småtrist chill out låt. Dette forsetter i samme skinnegang på låtene ”Touch too much”, ”One pure thought”, og tittelsporet. Hvis det hadde vært live hadde nok noen uengasjerte tatt beina fatt, fordi det blir et lite pusterom på skiva som aldri helt kommer seg igjen. Litt kjedelig er vel en enklere forklaring.
Heldigvis kommer en låt som ”Hold on”, og redder det Hot Chip kan best. Gi lytteren en hemningløs funky danseinvitasjon. Synth og bass bidrar til en deilig up-tempo discogreie, og lytteren våkner etter en slapp elektronisk emo-trip. Det må også nevnes at synhtspillet som blir levert litt ute i låta ”Don’t dance”, er et sinnsykt trekkplaster. ”Made in the dark” er en grei nok oppfølger, men det ender i en tålmodighetsdrepende dragkamp mellom chill-out og dansegulv smashers. Hvis Hot Chip bestemmer seg for hva de egentlig vil lage neste gang, så blir nok helheten og resultatet mye bedre. Mer av ”Ready for the floor”, "Hold on" og ”Shake a fist” takk.
6/10
Hør hele “Made in the dark” på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>