Supergruppa R.E.M. har holdt det gående en god stund. Siden 1980 har Michael Stipe & co gitt ut fjorten studioalbum og skapt seg et rykte som et av tidenes beste rockeband. Men det er lenge siden den virkelige glanstiden, siden Shiny Happy People og siden Stipe vandret blant stillestående biler på motorveien i Everybody Hurts. Store forventninger hviler på bandets seks skuldre. Med Accelerate møter R.E.M. en stor utfordring; å fornye seg samtidig som å kanskje ikke overgå, men opprettholde standarden fra gamle dager.

Noe av det som er mest overraskende med Accelerate, er hvor mye som har blitt presset inn på fattige 34 minutter. Man møter et mer upolert R.E.M. enn noen gang før, et band som virkelig synes det er morsomt med rock'n roll, og vil ut med det. Accelerate er full av politiske referanser, fengende riff og den samme gamle selvironiske melankolien.

«Living Well is the Best Revenge» starter motoren. Stipe nærmest spytter ut linjene og Peter Buck fyller opp med garasjerocklignende gitarriff. Det er spennede, fartsfylt og ungdommelig, og selv om man ikke aksellererer videre til neste spor, er opprettholdes tempoet i «Man Sized Wreath» og radiohiten «Supernatural Superserious», en av platas beste og mest fengende.
I «Hollow Man» aner man et hint av whisky i Stipes vokal, kanskje grunnet 28 meget aktive år i rockens tjeneste. Det gir uansett et kult touch.
Sterke fraser får vi i «Houston». «If the storm doesn't kill me, the government will», synger Stipe med en alvorlig undertone, myntet på katastrofeorkanen Katrina som etterlot New Orleans i ruiner og hvordan myndighetene taklet det.
Accelerate parkeres ved «I'm Gonna DJ», en kort men likefullt stor låt. Temaet er døden, stemningen på topp og punken på øverste hylle!

Med Accelerate har R.E.M. så absolutt klart å fornye seg. Den ekte rockestemningen står i fokus, og selv om det er langt mellom potensielle klassikere, er dette en god og variert samling låter som fører REM et nytt steg videre i rockehistorien.

8/10

REM på Myspace