Det er ikke alle forunt å ha en kjæreste som Thom Hell. Ikke bare er han en sjarmerende sørlending med riktig så kitsjy møbler og gjenstander i leiligheten sin, han lager også nydelige låter til deg, i Marit Larsens tilfelle et helt album. Nok er kanskje sagt om forholdet mellom de to artistene, men Thomas selv har i intervjuer ikke lagt skjul på at det er den nærmest deliriske tilstanden rundt forelskelsen til kjæresten som har sørget for unnfangelsen av denne plata.

Det er et ikke så reint lite misvisende artistnavn Thomas Helland har valgt å forkorte seg til, og denne anmelderens første assosiasjoner ved debuten i 2004 havnet i den mer svartkledde fløyen i musikkbransjen. Kanskje den noe mindre handlekraftige bassisten i bandet til Varg Vikernes? Så langt derifra. Thom Hell lager solfyllt pianopop, i en hårfin balanse mellom fornuft og føleri, romantikk og teft. God If I Saw Her Now er velprodusert pop på en seng av klassisk piano. Hellands, unnskyld, Hells stemme er på denne plata somme tider så lys og smektende at man tenker på Paul McCartney, uten at denne anmelderen skal påberope seg å være førstemann om denne sammenligningen. Sistelåta på plata er da også trolig et høflig nikk i retning av Beatles-kjempen.

Låta One Step Up er et svingende og beatlesque anslag på plata, og lider ikke under sin korte varighet. Falling Down virker direkte inspirert av Marit Larsens anvendelse av strykere, mens A day and a half er platas kanskje gøyeste låt, med en anelse soul og en ørliten eim av, tør jeg si, Steely Dan.

Ved gjennomhøring på en solfyllt dag i april, fremstår denne plata som en helstøpt vårplate, frisk og lettbent. Det kan innvendes at også tettstedet Mysen kan fremstå som vakkert i vårsola, men denne platas kvaliteter lar seg ikke forlede av anmelderens eventuelle våryrhet. Dette er solid skrevet, sunget og spilt. Det er ikke bare melankoli som skaper de gode platene.

9/10