Van Morrison - Keep it Simple
Det enkle er ofte det beste.
Med 32 album, noen hundre liter sprit, rundt femti artistår og en litt smågretten attitude i ryggen tar Van the Man på seg blues/soul-rollen og gjør det igjen. Og selv om mannen begynner å bli gammel, har han fortsatt et godt grep om det han gjør. Med selvskrevne og selvberegnende låter styrer han skuta innom de fleste sjangrene han kan nå, men fremdeles lingrer det gode gamle Morrison-håndverket ved like.
En mann med mer erfaring enn Van Morrison skal det være vanskelig å finne, og gjennom karrieren har han utviklet en helt egen særegenhet, selv om han alltid surfer på sjangrene. På Keep it Simple er det soul som regjerer, og det funker fett. Som han selv poengterer i låta «Soul»: «Soul is the essence, essence from within / It is where everything begins». Og når det på ekte Morrison-vis blir mixet med folkrock, jazz og country blir det han karakteriserer som enkelt på samme tid meget bra, og i tillegg et fint dypdykk tilbake til sekstitallets musikalske arkiver.
Keep it Simple er et nokså helhetlig verk, der få låter stikker seg frem. Men kred til Van for en fortsatt pågående kreativitet, for fine komposisjoner, symbolske tekster og en alltid like strålende og særegen vokal er fellestrekk for hele plata.
Mer sukkersøtt enn «Lover Come Back» skal man lete lenge i Vans repertoar for å finne, og dette har, tro det eller ei, mye å stille opp med mot godlåten «Have I tould you lately».
I «Behind the Ritual» får vi den mer gammeldagse Morrison. To hele vers med den typiske «blah-blah-blah»-rantingen, og nesten sju fulle minutter med snøvleaktig sang der man egentlig ikke har sjans til å høre hva Van synger. Hva annet enn fabelaktig?
Et noenlunde selvbiografisk album er Keep it Simple, med referanser til Morrisons' tidligere gjøremål og at han er akk, så ferdig med det nå. Et godt eksempel på dette, foruten «How can a poor boy?» er «Don't go to nightclubs anymore». Som tittelen så friskt gjenspeiler, er Morrison ferdig med pub- og drikkelivet, og klarer seg fint uten «booze» til å koble av fra en ellers så hektisk hverdag.
Keep it simple er enkelt og greit satt sammen, og takk Gud for det. Van Morrison har bevist at med alderen og erfaring øker også den musikalske forståelsen, selv om det ikke trenger å være stort, spektakulært og komplekst.
8/10
Van Morrison på Myspace
En mann med mer erfaring enn Van Morrison skal det være vanskelig å finne, og gjennom karrieren har han utviklet en helt egen særegenhet, selv om han alltid surfer på sjangrene. På Keep it Simple er det soul som regjerer, og det funker fett. Som han selv poengterer i låta «Soul»: «Soul is the essence, essence from within / It is where everything begins». Og når det på ekte Morrison-vis blir mixet med folkrock, jazz og country blir det han karakteriserer som enkelt på samme tid meget bra, og i tillegg et fint dypdykk tilbake til sekstitallets musikalske arkiver.
Keep it Simple er et nokså helhetlig verk, der få låter stikker seg frem. Men kred til Van for en fortsatt pågående kreativitet, for fine komposisjoner, symbolske tekster og en alltid like strålende og særegen vokal er fellestrekk for hele plata.
Mer sukkersøtt enn «Lover Come Back» skal man lete lenge i Vans repertoar for å finne, og dette har, tro det eller ei, mye å stille opp med mot godlåten «Have I tould you lately».
I «Behind the Ritual» får vi den mer gammeldagse Morrison. To hele vers med den typiske «blah-blah-blah»-rantingen, og nesten sju fulle minutter med snøvleaktig sang der man egentlig ikke har sjans til å høre hva Van synger. Hva annet enn fabelaktig?
Et noenlunde selvbiografisk album er Keep it Simple, med referanser til Morrisons' tidligere gjøremål og at han er akk, så ferdig med det nå. Et godt eksempel på dette, foruten «How can a poor boy?» er «Don't go to nightclubs anymore». Som tittelen så friskt gjenspeiler, er Morrison ferdig med pub- og drikkelivet, og klarer seg fint uten «booze» til å koble av fra en ellers så hektisk hverdag.
Keep it simple er enkelt og greit satt sammen, og takk Gud for det. Van Morrison har bevist at med alderen og erfaring øker også den musikalske forståelsen, selv om det ikke trenger å være stort, spektakulært og komplekst.
8/10
Van Morrison på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>