Tittelen Rocket Ship Love sier litt for dette litt underlige konseptalbumet fra bergenseren Julian Berntzen. Lydbildet kan sies å bevege seg mellom verdensrommet og jorda, det syntetiske og det organiske. Her er det litt Air, litt Beatles på syre, litt Sondre Lerche, litt Phenix. Men mest Julian Berntzen. Samarbeidet med overnevnte Lerche, som korer på flere av låtene og har skrevet teksten til en, er lett å skimte, uten at Berntzen skal anklages for å sitte på fanget til nå Hollywood-anerkjente Lerche. Berntzens lydbilde, og tekster, er da også en anelse mer... galaktisk. Små science fiction-lydscener introduserer flere av låtene og danner bakteppet for Berntzens lille romodyssé.

Socialite with a coctail out of kryptonite (a dash of clockwork alright). Out of sight, spinning faster than a satellite. In rocket ship love.

Singelen Rocket Ship Love er en kjapp og artig trall med orgel á la Stevie Wonder og et Saloonpiano som hopper i hjørnet mens Berntzen synger om comic book champagne. Det er ikke helt lett å forstå dette her, men det er vel litt av greia. Med titler som Penguin Neon Dance og Rainbow Mixtures står det rimelig klart at dette er en artist med sans for humor og absurditeter.

Men det ytre rom er ikke alt Berntzen vil dele med oss. The Wiew og Julia´s Jewellery er eksempler på mer jordnære låter med hjerte og tristesse. Sistelåta Lonely Ballroom Piano er en melankolsk og søt liten sak som trygt setter lytterne ned igjen på jordskorpa etter en trivelig tur i Bernztens romskip. I og med at Berntzen så til de grader svinger på låtene Rocket Ship Love og Rainbow Mixtures, kunne kanskje denne plata hatt noen fler av den sorten.

7/10