Det er god gammel rock n' roll-attitude når svenske La Puma lar seg produsere av (snart friskmeldte) Knut ”Euroboy” Schreiner på det selvtitulerte La Puma. Om La Puma her bare spekulerer i musikkbransjens nesten umettelige hunger etter semiironiske rock n'rollere, eller om de faktisk vil noe, er ikke helt lett å trenge i gjennom. Det er imidlertid sikkert at det finnes flere lyspunkter ved La Pumas førstealbum. Først og fremst står Helena Gutarras stemme som en bauta midt i La Pumas verden av storprodusert rock med et hjerte av punk. Gutarras røst er sexy, bratty og sprekker på de riktige stedene. La Pumas tempo er hektisk, trommene enkle og heseblesende, mens gitarene best passer inn på et stadion. Litt sånn man kan tenke seg Gluecifer ville høres ut med kvinnelig vokalist? Det er i hvertfall en smart blanding av rock og punk, men så er det jo som nevnt Turbonegern Schreiner som styrer spakene. La Puma hyller og stjeler fra flere av rockens storheter på førstealbumet. Assosiasjonene flyr til ACDC, The Undertones, Alice Cooper, Blondie, Danko Jones. Noen nevnt, noen glemt.

I´m hungry for some action. I´m hungry for soul. My life´s devoted to rock n´ roll. Det er god gammeldags rocke-tematikk i La Pumas tekster. Gutarra synger om tilfeldig sex, hard festing, hardere drugs og sin kjærlighet til rocken. De norskproduserte svenskene leverer med Sleeping with Strangers alle løsaktige rockejenters ultimate vorspiellåt, en uskikkelig og kjapp liten energibombe av ei låt og denne anmelderens soleklare favoritt. Knallharde Chill Chill og tidlig ACDC-aktige Shaking Good er også to fornøyelige spor som særlig bør trekkes fram. Walk with Me er den kanskje roligste låta, en duett mellom Gutarra og langt mer laidbacke Ola Klüft fra The Perishers, som fint runder av plata og viser at La Puma ikke bare kan skrike og spille kjapp og tøff ballerock. For det kretser rundt beltestedet på La Puma. Det er maskulin, jagende rock med punk i bånn, og en kvinnelig, attpåtil høygravid (i hvertfall i plateomslaget) vokalist i spissen. Ikke mange spor med hitpotensiale på La Pumas førsteplate, men en røff rockeplate fra et band man nok kan vente seg store ting av på scenen.

6/10