Daniel Lanois har med Here Is What Is igjen beveget seg fra produsentrollen til å være den som spiller inn musikken. Fra å være mannen som blant annet har produsert U2, Bob Dylan og Neville Brothers, er han nå ute med sitt første album siden Belladonna kom ut i 2005.

Here Is What Is ble egentlig utgitt mot slutten av 2007, men da kun som nedlastning, og det er først nå det er mulig å kjøpe albumet i en butikk. Samtidig har det kommet en musikkdokumentar med samme navn, der et filmcrew i et år fulgte Daniel Lanois og hans innspilling av albumet. Og forhåpentligvis er filmen litt mer interessant enn albumet, for Here Is What Is klarer ikke å engasjere, og det hele blir greit men kjedelig.

Likevel er her noen låter som utmerker seg mer positivt enn andre, men det skulle for så vidt bare mangle siden albumet består av 18 spor. Greit nok, noen av sporene er små samtaler mellom Daniel Lanois og Brian Eno, like fullt er 18 spor litt for mange, og det hadde ikke skadet å ta bort tre-fire av dem. Men istedenfor å klage over det negative, så er det bedre å gå tilbake til de positive opplevelsene. For låtene ”Here Is What Is”, ”Harry” og ”This May Be The Last Time” viser Daniel Lanois fra sin bedre side, og alle engasjerer på hver sine måter. De to første er nok mest lik hverandre, med et behagelig sound samtidig som stemmen til Daniel Lanois er klar og fin. Sistnevnte låt inneholder en mer raspete vokal og har et mer gospelaktig sound over seg. Likevel, alle er klare høydepunkter på et ellers middels album.

5/10

Daniel Lanois på Myspace