Fleet Foxes - Fleet Foxes
Sommerens vakreste album.
Av og til kommer det ut album som man aldri klarer å legge helt bort, uansett hvor hardt man prøver. Fra fjoråret kan man trekke frem debutalbumene til New Yorkerne Yeasayer og Battles, som begge ga ut album som det er helt umulig å gå lei av. I år er derimot turen gått fra den amerikanske østkyst til vestkysten, nærmere bestemt Seattle. Det er nemlig der det femmannssterke bandet Fleet Foxes hører hjemme, et band som fort kan gå av med prisen for årets debutanter 2008.
Det er store doser retro av det man blir servert på bandets selvtitulerte debutalbum, der både 60- og 70-tallet står sterkt, og med sine uendelige vakre harmonier og melodier er det ikke til å unngå å dra noen små sammenligninger til både Beach Boys og Simon & Garfunkel. Samtidig finner man også assosiasjoner til nyere band, som for eksempel label-vennene i The Shins og Band of Horses (alle tilhører det kjente plateselskapet SubPop). Likevel, måten Fleet Foxes leverer låtene på er så overbevisende, og selv om det kanskje ikke er direkte nyskapende så kan man heller ikke anklage dem for å kopiere det andre har gjort tidligere.
Å prøve å beskrive låtene på albumet kan fort mistolkes av andre. Ja, man kan si at ”White Winter Hymnal” bygger seg opp og blir albumets mest fengende låt. At ”Quiet Houses” er så enkel, men likevel så vakker der Fleet Foxes varierer teksten med kun tre linjer sangen gjennom. At ”He Doesn’t Know Why” har den vakreste historien. At man blir bergtatt av refrenget i ”Your Protector”, og at man får frysninger gjennom hele kroppen av stemmen til vokalist Robin Pecknold i den nærmest a cappela-avslutningen man får i ”Oliver James”. Alt dette stemmer, men likevel holder det ikke å lese hva andre mener om låtene, de må høres og oppleves selv. Kanskje opplever du noe helt annet med disse eller de andre låtene.
Men uansett, Fleet Foxes har gitt ut et knallsterkt debutalbum som kommer til å bli spilt sommeren gjennom (sannsynligvis høsten og vinteren også). Og etter å ha sett klipp fra Youtube, så kan bandets opptreden på årets Øyafestival rett og slett bli magisk. Jeg gleder meg allerede!
9/10
Hør Fleet Foxes på Myspace
Det er store doser retro av det man blir servert på bandets selvtitulerte debutalbum, der både 60- og 70-tallet står sterkt, og med sine uendelige vakre harmonier og melodier er det ikke til å unngå å dra noen små sammenligninger til både Beach Boys og Simon & Garfunkel. Samtidig finner man også assosiasjoner til nyere band, som for eksempel label-vennene i The Shins og Band of Horses (alle tilhører det kjente plateselskapet SubPop). Likevel, måten Fleet Foxes leverer låtene på er så overbevisende, og selv om det kanskje ikke er direkte nyskapende så kan man heller ikke anklage dem for å kopiere det andre har gjort tidligere.
Å prøve å beskrive låtene på albumet kan fort mistolkes av andre. Ja, man kan si at ”White Winter Hymnal” bygger seg opp og blir albumets mest fengende låt. At ”Quiet Houses” er så enkel, men likevel så vakker der Fleet Foxes varierer teksten med kun tre linjer sangen gjennom. At ”He Doesn’t Know Why” har den vakreste historien. At man blir bergtatt av refrenget i ”Your Protector”, og at man får frysninger gjennom hele kroppen av stemmen til vokalist Robin Pecknold i den nærmest a cappela-avslutningen man får i ”Oliver James”. Alt dette stemmer, men likevel holder det ikke å lese hva andre mener om låtene, de må høres og oppleves selv. Kanskje opplever du noe helt annet med disse eller de andre låtene.
Men uansett, Fleet Foxes har gitt ut et knallsterkt debutalbum som kommer til å bli spilt sommeren gjennom (sannsynligvis høsten og vinteren også). Og etter å ha sett klipp fra Youtube, så kan bandets opptreden på årets Øyafestival rett og slett bli magisk. Jeg gleder meg allerede!
9/10
Hør Fleet Foxes på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>