Så er endelig eks-libertinerne tilbake med en oppfølger til den kritikerroste debutplata "Waterloo To Anywhere". Der hvor første plata var rett-fram-punk-rock, viser "Romance At Short Notice" seg å være en mer variert plate.

Men det hele åpner i velkjent stil. Med et suggerende riff trekker Buzzards and Crows deg til de skitne bakgatene i London. Dirty Pretty Things fortsetter i høyt tempo med den beintøffe Hippy's Son. Med åpningsverset; "I am a hippy's son, I'm into porn and guns, I'm virile, fertile, I scream when I come" flekker Barat tenner og viser seg som en utmerket rock'n'roll tekstforfatter

Men Dirty Pretty Things lar deg aldri glemme at de er et engelsk band. Tidvis gjør de dette til noe veldig bra (som de pub-vise inspirerte låtene Plastic Hearts og Come Closer), men også litt krampeaktig (Tired of England).

Når man kommer til andre halvdel av plata blir sangene ganske anonyme, og man får følelsen av albumfyll (med unntak av den nydelige balladen Truth Begins). Sangene lar deg sitte igjen uten noe spesielt inntrykk.

Man kan nok ikke skrive en DPT anmeldelse uten å trekke paralleller til tidligere band The Libertines (med nå Babyshambles-frontfigur og sladderyndling Pete Doherty). Det som gjorde The Libertines så spesielle var brorskapet og mic-delingen mellom Dohery og Barat. Det virker som Barat har prøvd å få fram dette i sitt nye band.
-Det lykkes han dessverre ikke med. Jeg kan ikke la være å sitte igjen med følelsen av at låter som Chinese Dogs og The North hadde vært betraktelig bedre med Barat som vokalist.

"Romance at Short Notice" er godkjent, men dessverre ikke så veldig mye mer. Det er fælt å si det, men jeg tror at Barat med Doherty ved sin side ville dratt denne plata opp fra godkjent til genial.

6/10