The Dandy Warhols - Earth To The Dandy Warhols
Lite helhetlig og tidvis direkte kjedelig fra dandyene.
Det er ingen tvil om at Earth To The Dandy Warhols er ei plate av Dandy Warhols. Det høres lang vei. At albumet vil selge som hakka møkk er vel også dermed bortimot garantert, i hvertfall i forhold til hvor interessant denne plata egentlig er.
Den synkrone, halvsure koringa er fortsatt på plass på dette diffuse albumet, noe man trøtner litt av, i hvertfall i kombinasjon med den surrete overproduseringa som denne plata har vært gjenstand for. Frontmann Courtney Taylor-Taylor har i et tidligere infamt øyeblikk redusert musikken sin ved å beskrive bandet sitt som en vennegjeng som trengte musikk å drikke til. Det kan godt hende at dette er en god drikkeplate for noen, men sørg i alle tilfelle for at den ikke står på repeat til morgenen etter, når man kan finne seg på trynet i et veltet askebeger, på gulvet under et bord etter et nordtrøndersk utdrikningslag. For eksempel.
Nei, denne plata passer nok best til oppadgående rus. Det er jevnt over masete, rotete og støyende på Earth To The Dandy Warhols. Og tidligere kan det sies at nettopp denne velorkestrerte støyen har vært dandyenes styrke og varemerke. Men her virker det en smule irriterende faktisk. Noen låter må likevel sies å være artige i all sin bråkete prakt, blant dem Wasp in the Lotus. Gladlåta The World Come On svinger og fenger, og utmerker seg på plata ved en noe mer edruelig og forståelig produksjon. Langlåta Musee D´Nougat er, med sine nesten 15 minutter med lavmælt prat og synthesizer-strykere, et underlig pusterom på denne plata, men ikke mye mer interessant enn et prøvebilde på tv.
Det er vanskelig å kategorisere Earth To The Dandy Warhols. Portland-bandet lefler her med soul, powerpop, funk, disco, ambient, elektronika, psykedelisk rock med mer. Og kanskje gaper de over litt mye? Eller er det bare et ledd i et større kunstprosjekt som går de fleste av oss hus forbi? Det er i hvertfall ikke lettfordøyd tyggispop. De vil noe med dette albumet, godeste Dandy Warholes. Det er bare noe uklart helt hva
4/10
Den synkrone, halvsure koringa er fortsatt på plass på dette diffuse albumet, noe man trøtner litt av, i hvertfall i kombinasjon med den surrete overproduseringa som denne plata har vært gjenstand for. Frontmann Courtney Taylor-Taylor har i et tidligere infamt øyeblikk redusert musikken sin ved å beskrive bandet sitt som en vennegjeng som trengte musikk å drikke til. Det kan godt hende at dette er en god drikkeplate for noen, men sørg i alle tilfelle for at den ikke står på repeat til morgenen etter, når man kan finne seg på trynet i et veltet askebeger, på gulvet under et bord etter et nordtrøndersk utdrikningslag. For eksempel.
Nei, denne plata passer nok best til oppadgående rus. Det er jevnt over masete, rotete og støyende på Earth To The Dandy Warhols. Og tidligere kan det sies at nettopp denne velorkestrerte støyen har vært dandyenes styrke og varemerke. Men her virker det en smule irriterende faktisk. Noen låter må likevel sies å være artige i all sin bråkete prakt, blant dem Wasp in the Lotus. Gladlåta The World Come On svinger og fenger, og utmerker seg på plata ved en noe mer edruelig og forståelig produksjon. Langlåta Musee D´Nougat er, med sine nesten 15 minutter med lavmælt prat og synthesizer-strykere, et underlig pusterom på denne plata, men ikke mye mer interessant enn et prøvebilde på tv.
Det er vanskelig å kategorisere Earth To The Dandy Warhols. Portland-bandet lefler her med soul, powerpop, funk, disco, ambient, elektronika, psykedelisk rock med mer. Og kanskje gaper de over litt mye? Eller er det bare et ledd i et større kunstprosjekt som går de fleste av oss hus forbi? Det er i hvertfall ikke lettfordøyd tyggispop. De vil noe med dette albumet, godeste Dandy Warholes. Det er bare noe uklart helt hva
4/10
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>