Bloc Party eksploderte inn på den britiske musikkscenen i 2005 med albumet Silent Alarm som ble kåret til 2005s ”album of the year” av NME, og fulgte opp suksessen med A Weekend in the City i 2007. Det tredje albumet Intimacy skulle utgis den 27. oktober, men Bloc Party overrasket alle og gjorde albumet tilgjengelig for fansen allerede fra 21. august ved å tilby en digital versjon på kjøpet til dem som forhåndsbestilte albumet på bandets nettside.

Albumet åpner i umiskjennelig Bloc Party-stil med låta ”Ares”, som innledningsvis høres ut som en forvirret samling instrumenter på vill flukt i alle retninger, før det hele samles og drives framover av Kele Okerekes karakteristiske stemme og særegne britiske slang. Tilbakelent, nonchalant og umulig å etterligne, med tekster som sitter som velplasserte skudd.

Neste spor, ”Mercury”, er så godt som gitarløs. Man lurer litt på hvor dette albumet egentlig har tenkt seg, og hvor lenge Bloc Party har tenkt å svømme rundt i slike eksperimentelle farvann. Men så kommer ”Halo”, med et Bloc Party-riff à la ”Helicopter” og alt er bra igjen. ”Trojan Horse” er også mer reinspikka rock som matcher råheten og energien vi husker fra Silent Alarm.

”Signs” er skjør, glassaktig, dyster og vakker, og et definitivt høydepunkt. Og med "Zepherus" og "Better than Heaven" ser det ut til at Bloc Party skal stå løpet ut. Enkelte kritikere har vært skeptiske til den mer elektroniske retningen bandet tok etter utgivelsen av det første albumet, men dette har ikke skremt Okereke fra å fortsette å presse de musikalske grensene sine. Derfor ligger kanskje deler av albumet litt i ”ingenmannsland” mellom fengende rock og de litt mer svevende prosjektene.

Bloc Party har et visst stempel som ”intelligent” musikk, og er kanskje ikke like lett tilgjengelige som andre band de deler den britiske indiescenen med. De har en iherdig fanskare, men det finnes også dem som mener at det kan bli for mye snobberi, og avskriver sammen med Noel Gallagher det hele som ”indie shit”.

Kele Okereke kunne neppe ha brydd seg mindre. Intimacy har med seg elementer fra de gamle albumene, men det tar også et langt skritt videre. Tekstene er mørke og overraskende, skarpe og tankevekkende. Musikken er skrapende, hylende og kompromissløs, men slutter aldri å være melodiøs. Bloc Party er et band som tar seg selv og kunsten sin på alvor.


8/10