
Glasvegas - Glasvegas
Storartet skotsk.
Travis. The Proclaimers. Bay City Rollers. Primal Scream. Franz Ferdinand. Biffy Clyro. Alle har de sitt opphav fra Skottland, og alle har de vært med på å forme internasjonal pop og rock i en årrekke. Alle står de nå i skyggen av de nye, store, skotske. Se opp, alle sammen. Glasvegas er kommet for å bli.
James Allan og kompani er nemlig en av de siste oppdagelsene til Alan McGee, skotsk platemagnat og musikksynser. Med tekster om Glasgows bakgater, mørke arbeiderklassetilstander og knuste hjerter vitner alt om at det er melankoli vi har med å gjøre her. Ispedd passende, støyende gitarer, Caroline McKays drivende trommespill og ikke minst James Allans særegne, sorgtunge og skikkelig erkeskotske vokal blir det intet mindre enn en kruttsterk blanding. Glasvegas er kort sagt et tiltrengt, friskt pust fra øyene der ute. Et friskt pust ikledd sotede RayBans, brylkrem og beksvarte klær.
Glasvegas inneholder mange låter som potensielt kan gi deg gåsehud, ikke bare fordi de er pokker så godt gjennomført, men også på grunn av elementer som kommer overraskende og slår deg i fjeset som en fransk mademouiselle i en middels god, fransk dramakomedie. Åpningslåta «Flowers and Football Tops» omhandler hjerteskjærende gjengmordet på 15 år gamle, skotske Kriss Donald i 2004, en av de vanskeligste mordsakene i Skottlands historie. Og før du vet ordet av det er du midt i Romantikken og Beethovens Måneskinnssonate, med James Allan mumlende i forgrunnen om hvor fortapt han er fordi de grusomme Fleeto-guttene er etter ham, i «Stabbed».
Det åpenbare høydepunktet utenom «It's my own cheating heart that makes me cry», som like gjerne kunne vært en hit på 60-tallet, er uten tvil «Geraldine», hyllesten til sosialarbeideren med samme navn.
Musikken til Glasvegas er ærlig, hardtslående, myk, vakker og ettertenksom. Den er nyskapende, men kunne likefullt vært tretti år gammel, den vitner om skitne, regnfulle gater i Glasgow, om smerte og elendighet, men også om å knytte nevene og reise seg fra rennesteinen. Akkurat som disse gutta har gjort.
9/10
Glasvegas på Myspace
James Allan og kompani er nemlig en av de siste oppdagelsene til Alan McGee, skotsk platemagnat og musikksynser. Med tekster om Glasgows bakgater, mørke arbeiderklassetilstander og knuste hjerter vitner alt om at det er melankoli vi har med å gjøre her. Ispedd passende, støyende gitarer, Caroline McKays drivende trommespill og ikke minst James Allans særegne, sorgtunge og skikkelig erkeskotske vokal blir det intet mindre enn en kruttsterk blanding. Glasvegas er kort sagt et tiltrengt, friskt pust fra øyene der ute. Et friskt pust ikledd sotede RayBans, brylkrem og beksvarte klær.
Glasvegas inneholder mange låter som potensielt kan gi deg gåsehud, ikke bare fordi de er pokker så godt gjennomført, men også på grunn av elementer som kommer overraskende og slår deg i fjeset som en fransk mademouiselle i en middels god, fransk dramakomedie. Åpningslåta «Flowers and Football Tops» omhandler hjerteskjærende gjengmordet på 15 år gamle, skotske Kriss Donald i 2004, en av de vanskeligste mordsakene i Skottlands historie. Og før du vet ordet av det er du midt i Romantikken og Beethovens Måneskinnssonate, med James Allan mumlende i forgrunnen om hvor fortapt han er fordi de grusomme Fleeto-guttene er etter ham, i «Stabbed».
Det åpenbare høydepunktet utenom «It's my own cheating heart that makes me cry», som like gjerne kunne vært en hit på 60-tallet, er uten tvil «Geraldine», hyllesten til sosialarbeideren med samme navn.
Musikken til Glasvegas er ærlig, hardtslående, myk, vakker og ettertenksom. Den er nyskapende, men kunne likefullt vært tretti år gammel, den vitner om skitne, regnfulle gater i Glasgow, om smerte og elendighet, men også om å knytte nevene og reise seg fra rennesteinen. Akkurat som disse gutta har gjort.
9/10
Glasvegas på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Jason Isbell and the 400 Unit - Weathervanes
Widescreen-rock fra en som burde være en av de virkelig store. >>
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>