Helt i toppen av norsk black metal befinner det seg noen få band, deriblant Satyricon. Siden starten på begynnelsen av 90-tallet har de opparbeidet seg enorm status og suksess i både inn og utland. Skiva "The Age Of Nero" er bandets syvende i rekka og fortsetter i samme stil som de la seg på med Now, Diabolical. Illsint vokal, voldsomme trommetakter og en litt mer rocka bunnlinje enn hva tilfellet var på 90-tallet.

"The Age Of Nero" kaprer raskt oppmerksomheten med den tøffe åpninga på "Commando". Produskjonen oser av kvalitet hvor særlig gitaren bærer lydbildet. Ikke no halvhjerta over sounden her. Jeg kjenner virkelig igjen følelsen fra Now, Diabolical, men med enda bedre låter. Kvaliteten her har steget det nødvendige hakket.

Det driver fett og ikke minst låt nr tre; "Black Crow On A Tombstone" sitter som den knyttneven den var ment som. I utgangspunktet en rein rockelåt, men med de nødvendige finessene som gjør det hakket vassere. Stemning til tusen, sikkert en råfet låt live.

Det fortsetter med jevnt over kule låter. Opprocka black metal med kule triks og vendinger. Selv om kanskje holdningen fortsatt ligger der er musikken langt unna der det en gang begynte. På både godt og vondt er dette en skive for de større massene, rett og slett fordi låtene er såpass komersielle. Sigurd "Satyr" Wongraven vil kanskje ikke samtykke i dette utad, men han tar nok essensen av det. Det er jo tross alt han som har laga greiene.

Skal man peke på noe her må det bli at skiva er ganske lik hele veien. Dermed blir det desverre en låt eller to som ikke sitter helt der oppe med de andre. For selv om låtene lever sitt eget liv har de sterke relasjoner og forgreininger til de andre, noen litt for sterke. Litt for like.

Med "The Age Of Nero" har Satyricon kokt sammen et av årets feiteste metalalbum. Både låt- og lydmessig hamrer de inn spiker for spiker. Riffbasert hardrock med trommer fra Helvete. Så når Satyricon nå legger ut på Norgesturnè har du bare å innfinne deg. Pyroen kaller!

8/10

Satyricon på Myspace