David Byrne og Brian Eno er på ferde igjen, og med seg i sekken har de ett ekstremt åpent og tilgjengelig album. For disse kara, da spesielt produsent og musiker Brian Eno er kanskje mest kjent for å bevege seg i det mer kunstneriske og alternative ambient-universet. Denne gangen er det mer vakkert og variert fremført, og selv om Eno’s musikk beveger seg innom forskjellige retninger, er Byrne kanskje på sitt mest ærlige og følsomme noensinne.

Selve plateomslaget er noe av det døveste noen har sett, og minner mer om et mislykket oppussingsprosjekt fra The Sims 2. Musikken som skjuler seg innenfor er derimot alt annet enn mislykket.

For eksempel det sukkersøte tittelsporet ”Everything That Happens” er helt enkelt en fantastisk nydelig låt, og fremført på en slik måte at selve vise-mesteren Sufjan Stevens ville blitt stolt. David Byrne sin stemme er fantastisk generelt gjennom hele plata, og hans utførelse og innlevelse trekker lytteropplevelsen opp i en annen liga. Låter som ”One Fine Day”, ”The Lighthouse”, og ”The River” er alle lignende låter, som har akkurat den samme gode følelsen.

Brian Eno for riktignok leke seg litt med musikken sin, og slipper til med den Talking Heads inspirerte ”Strange Overtones”, og er preget av en småleken synth. Vokalen funker fortsatt overraskende godt, og Byrne klarer å fylle musikken med samme harmoni.

I det hele tatt er dette et veldig veldig godt og gjennomført album, og minner egentlig ikke om noe særlig lignende disse to har gjort sammen før. Det er absolutt mer tilgjengelig for mer eller mindre alle som er glad i musikk. Har du vurdert å sjekke ut Brian Eno eller David Byrne er dette mest sannsynlig din sjanse for en rimelig enkel jomfrutur. Dette er en lytteropplevelse som bare vokser og vokser.

9/10

PS. Albumet har vært tilgjengelig digitalt siden august, men kom først i butikkene denne uken.


"Strange Overtones"




Hjemmeside