Det er ikke mye å utsette på produktiviteten fra Seattle-mannen Damien Jurado. Caught In The Trees er hans niende plate. Mye er fortsatt slik det alltid har vært hos han, med sin mer eller mindre akustiske americana, men noen nye vrier er også å spore. Mest på det tekstmessige, der han har gått fra å fortelle oppdiktede førstepersons fortellinger, til å invitere lytterne inn i hans egen personlige verden. Han er ikke den første som har gjort det, og trolig heller ikke den siste, men uansett så funker det bra for Damien Jurado denne gangen.

Som tidligere har Damien Jurado også på denne platen fått med seg Eric Fisher og Jenna Conrad som bandmedlemmer, og denne gangen har de fått bidra adskillig mer på selve utformingen av musikken. Trolig ikke en dum idé, for låtarrangementene er tightere og bedre enn tidligere, og ofte har de klart å skape en god nerve i låtene. Samtidig viser Damien Jurado seg fra en mer rocka side enn før, spesielt på Go First og Best Dress, og det kler han.

Likevel er det de rolige øyeblikkene som er Damien Jurados sterkeste side. Dimes er en meget fin låt, det samme kan man si om Paper Kite og Trials. Men de blir alle slått av platens høydepunkt; Sheets. En vakker låt som bygger seg fint opp, før el-gitaren kommer inn og skaper en stemning som treffer lytteren rett i sjelen, og der låten til slutt avsluttes der den startet. Definitivt verdt å få med seg.

At Damien Jurado har mye å fare med er hevet over enhver tvil, men han mangler kanskje en personlig særegenhet som skiller han fra så mange andre i samme sjanger. Slik det er nå forsvinner han litt i mengden, og når Caught In The Trees i tillegg inneholder 14 låter, så blir det litt i meste laget. Han kunne godt droppet tre-fire av de.

Likevel, dette er stemningsamericana av den beste sorten, som passer perfekt for kalde, mørke kvelder.

7/10


Hør Damien Jurado på myspace