Ronny Pøbel - Raseri
Drit i julenissen, nå er det pøbeljul!
Ronny Pøbel, aka Samfunnshater #1 er igjen ute og forbanner det aller meste. ”Raseri”, som den nye skiva så treffende heter, fortsetter der første skiva; ”Føkk Døkk” slutta. Vi snakker ektefølt punkrock rett fra levra, eller det som er igjen av den. For er det noe Ronny gjerne proklamerer så er det sitt lidenskapelige forhold til alkohol. Jeg får litt sånn soulmates-feeling av det rett og slett. De forstår hverandre fullt ut på godt og vondt, han og flaska. Men selv om Ronny liker å drekka er det fremdeles mange ting han hater også, heldigvis. For Ronny Pøbel uten knyttneveslag mot det bestående blir jo ikke helt det samme.
Produksjonen på ”Raseri” er bedre enn forgjengern. Det låter fremdeles rølp og faenskap, men mere kompakt. Låtene virker også en smule mer gjennomarbeida. Til tider er dette vel og bra, men de mister noe av den ad-hoc effekten som ”Føkk Døkk” var så raus på. Det var enda mer momentant. Enda mer forbannelse som skulle ut.
Uansett er ”Raseri” en jevnere og bedre skive sånn profesjonellt sett. De catchy refrenga er i høyeste grad til stede og stemninga står til tider i taket. Låter som ”Flå deg ned til fingertuppa”, ”Frekke Faen” og ”Smekk” er alle bekreftelser på at Ronny Pøbel har en soleklar plass i første demonstrasjonsrekke.
Ronny Pøbel blir på en merkelig måte en nødvendig motvekt til det meste annet her til lands. Både den ærlige formidlinga og ikke minst det faktum at han synger på norsk er mangelvare på det hjemlige markedet. Breialt akkopagnert av et punkband med sans for boogie er dette ganske enkelt en feit partyskive. Så når du våkner opp om morran med tømmermenn og en fylleangst fra helvete, så er det bare å sette på ”Raseri”. For Ronny Pøbel og gjengen har garantert hatt det værre enn deg!
7/10
Pøbelspace
Produksjonen på ”Raseri” er bedre enn forgjengern. Det låter fremdeles rølp og faenskap, men mere kompakt. Låtene virker også en smule mer gjennomarbeida. Til tider er dette vel og bra, men de mister noe av den ad-hoc effekten som ”Føkk Døkk” var så raus på. Det var enda mer momentant. Enda mer forbannelse som skulle ut.
Uansett er ”Raseri” en jevnere og bedre skive sånn profesjonellt sett. De catchy refrenga er i høyeste grad til stede og stemninga står til tider i taket. Låter som ”Flå deg ned til fingertuppa”, ”Frekke Faen” og ”Smekk” er alle bekreftelser på at Ronny Pøbel har en soleklar plass i første demonstrasjonsrekke.
Ronny Pøbel blir på en merkelig måte en nødvendig motvekt til det meste annet her til lands. Både den ærlige formidlinga og ikke minst det faktum at han synger på norsk er mangelvare på det hjemlige markedet. Breialt akkopagnert av et punkband med sans for boogie er dette ganske enkelt en feit partyskive. Så når du våkner opp om morran med tømmermenn og en fylleangst fra helvete, så er det bare å sette på ”Raseri”. For Ronny Pøbel og gjengen har garantert hatt det værre enn deg!
7/10
Pøbelspace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>