Tonight: Franz Ferdinand er tredje studioalbum vi får servert fra skottene i Franz Ferdinand, denne gangen med den relativt ukjente Dan Carey bak spakene. Albumet har i lengre tid vært svært etterlengtet, og lovord fra bandet om nye musikalske retninger har ikke dempet spenningen hos fans og presse. Første singel Ulysses har vært å høre på radio og deres MySpace i lengre tid til gode mottakelser.

Ulysses er åpningssporet på albumet og et spor som skal sette stemningen for resten av opplevelsen. Gjenkjennbar basslinje samt hakkete halvtaktrytmer og vokalist Alex Kapranos forteller oss at, ja dette er Franz Ferdinand. Om tvilen imidlertid higer etter et par siste åndedrag gjennom mellomspillet drukner den når vi følges taktfullt inn i refrenget. Et refreng som er saturert i umiskjennelig fengende drakt fra disse skottene. Ulysses er rett og slett jævlig kul.

Det er imidlertid ikke en imitasjon av soundet fra foregående album vi får av Franz Ferdinand; det er en utvikling tilstede, som bandet har sagt det skulle bli, og som det også burde være. Andresporet Turn it on har nesten en slags 80’s feeling, men fungerer definitivt godt. De påfølgende sporene kan sies å fungere som bevis på at de har begynt å bevege seg bort fra tidligere gitte labeler med Tonight. Nå heller det istedet i en retning av noe mer poppreget. Dette er imidlertid noe som ikke er gjennomført skiva igjennom, for eksempel på Can’t stop feeling, som teaser gamle takter, og kraftanstrengelsen Lucid Dreams på nesten åtte minutter som bare må høres.

Desverre blir ikke Tonight: Franz Ferdinand bedre enn det åpningssporet Ulysses gir oss, og kan ikke overgå sine forgjengere. Dog er Tonight interessant, kompleks og helt klart vel verdt flere gjennomlyttinger, men litt skuffende.

7/10